Samtale over kaffen

Hun sitter fremfor meg. Tar sakte en slurk av kaffekoppen, følger med på meg i mens jeg prater. Later som hun følger med. Øynene hennes er slørete. Jeg kan se hvordan mørket drar hun langt bort fra meg. Fysisk sitter hun her, på en slitt trestol i denne lille kaféen. Samtidig er hun milevis borte. Hun kan prøve å late som, slik som hun ofte gjør. Men jeg ser det, ser henne. Ordene mine har ingen affekt, reaksjoner uteblir. Jeg lurer på hva jeg må si for å dra henne ut av denne transen. Jeg får lyst til å riste i henne hardt, helt til hun gjenopptar sin vanlige tilstand. Noe er opplagt galt, men slike ting, er ting man bare ikke snakker om. Vennskapet vårt er kaldt på den måten. Deler alt, men deler ingen ting. Kjenner hverandre, men kjenner hverandre ikke.
Se neste verk: Vega

Samtale over kaffen

Tuva Vik

Tuva Vik

11 måneder, 3 uker siden (446 besøk)

Bare et kort utdrag av noe som kan bli en tekst, en gang. Tar gjerne i mot tilbakemeldinger!

Kommentarer

Mer av Tuva

Andre i kategorien tekst