knips

jeg får så vondt i hodet når du sier at vi skal ta taxi dit når jeg i utgangspunktet ville gå og du tar tak i hånden min selv om den er klam og spør meg om jeg vil ha en øl til. vi sitter i stua til en type på grünerløkka og observerer alle jentene som kommer og forsvinner og alle guttene med nike-caps som tror de er noe fordi de har lest knausgårds nye roman og jeg tenker med meg sjøl at det egentlig ikke er knausgårds feil og hvert fall ikke romanens feil selv om sjangeren i seg selv kan klandres på utallige mange måter, det er bare det at jeg er så lei av å høre normcore-gutter uten en dritt gulpe opp noe fra det innerste av det innerste for å, hva, blåse oss avgårde eller noe og jeg dyttet deg forsiktig i leggen med foten min og sa jeg måtte gå og du spurte om ikke jeg kunne bli litt til og jeg sa at du kunne bli med og så ble du med. klokka var bare elleve så vi tok trikken og ved tinghuset kom et kjærestepar på og satte seg foran oss og han tok jakken sin rundt henne og kysset henne på panna og på nesa så jeg begynner å gråte, helt uten videre, åh! som jeg gråter, klarer ikke stoppe med det første og tårene bare renner nedover kinnet og skjerfet og du ler som du aldri har ledd før for du synes alt tragisk er komisk og vice versa, det får meg til å smile om nettene, når jeg tenker på alle de finurlige greiene du finner på, som at du aldri klarer å ti stille når vi ser på tv og at du kaster spaghetti på kjøkkenskapet og alltid har to forskjellige sokker på og at du alltid mister lånekortet ditt fra biblioteket og at du aldri låser ytterdøren fordi det som kan skje vil skje, ikke sant, og jeg kunne flyttet til stjernene med deg, jeg kunne flyttet fjell for deg, tror jeg, men noen ganger er det helt umulig for meg å puste når du er i nærheten, når du bare kommer litt nærmere, hjernen sender blandede signaler til resten av kroppen og kinnene blir røde og hjertet banker fort, som en jævla dårlig ungdomsfilm egentlig, jeg sier det, se på oss da, hva faen, herregud, men så våkner jeg alene i senga mi og finner meg selv nokså forvirret for du er ikke her og jeg kjenner i fingrene at noe er galt, jeg vet at jeg satte det siste skuddet,  jeg vet at det ikke bare var snøkrystaller i lufta i går, men jeg vet ikke hvor du er nå, hvor er du nå, egentlig, hvis jeg tenker ekstra hardt, føler du det da, kanskje, nå tenker jeg på, kjenner du det, jeg tenker på at jeg kanskje skulle tatt den taxien med deg likevel.
Se neste verk: Vega

knips

helena winther

helena winther

1 år, 1 måned siden (546 besøk)

Sees vi 18. november? Si ja.

Kommentarer

  • helena winther

    1 år siden

    Jeg synes Stian definitivt er inne på noe. Navneskilt! — eller så får vi sende hverandre en nokså eksplisitt beskrivelse av valgt antrekk for anledningen, ELLER kanskje vi bør avtale et bestemt signal? Det ordner seg.

  • Daria Osipova

    1 år siden

    Kjære Helena, jeg vil møte deg. Take me to your wonderland, I want to breathe your thrill. Klein ungdomsfilm og kjipe profilbilder!!! Jaaa knips knips (så klisjé)

    HÅPER VI MØTES

  • Stian Gledje Bekkvik

    1 år siden

    Ja, vi ses!!!
    Kanskje navneskilt er en idé – litt usikker på om jeg vil kjenne igjen ansikter fra alle disse mystiske profilbildene vi har, hehe ;)

Mer av helena

Andre i kategorien tekst