Fødsel

Forsøk 3.
Jeg har til nå ligget i denne gigantiske verden
 i flere milliarder av årstider
Og endelig har de flere tusen milliliterne væske
 som omsluttet  meg
sakte men sikkert, sivet ut igjennom den massive åpningen
 i min mors mage.
Jeg kan kjenne hvordan hennes små magemuskler
presser på meg
vil ha meg ut.
Den milelange veien det er ut.
De årene det vil ta å få meg ut.
Hun presser.
Jeg kan høre skrikene hennes, hun skriker i flere dager uten pust.
De runger over hele verden.
Den rister, faktisk.

Min moder natur presser. Hun vil ha meg ut av denne verden.
Jeg kan se lyset. Hun har nå presset i femten år,
bare siden jeg begynte på denne tankerekken.
der gikk det femten til.
Nå er jeg ved åpningen. Og det er kanskje den største
som har eksistert de siste dagene.
Og utenfor venter det uendelige.
og i enden av det er det en sennepsgul vegg.
Hender redder meg idet jeg og blod faller ut av min mørke verden og ned mot
den gråfargede undergang. Hvor en mann i grønt, med hansker
hindrer meg fra å falle. Han har bena plantet gått i den gråe undergang.
Minst 400 meter ned.
kanskje 2 kilometer.
Jeg har nå vert ute av min mors verden i det man kan regne som fire lysår.
Mannen med de ufattelig korte bena frakter meg over min gamle verden.
etter to år legger han meg i min mors favn
”Å så skjønn han er. Du er min du”
Se neste verk: Vega

Fødsel

Jonas Kroken  Sævereide

Jonas Kroken Sævereide

1 år siden (277 besøk)

Kommentarer

Mer av Jonas

Andre i kategorien tekst