mørketidssavn

vi e i slutten av november no. klokka to på dagen skal alt være svart. og det skal være kaldt. vinden skal komme inn fra kysten, ta med sæ halve havet, tygge sæ gjennom tre lag med ull, bite sæ hardt fast i huden. og alle skal være stiv og tung og seig. og alle heime skal si til ho mor: “det e bra du har laga jordmorkaffe i dag, agnis.” og ho mamma skal få tåra i øyan når ho tenke på sola. og bikkja skal hoppe rundt i nysnyen som en hare. og æ skal måtte avlyse turen til han pappa fordi det e kolonnekjøring over gratangsfjellet. men det skal gå greit, for rett før æ legg mæ, sir ho mor til mæ at æ må se ut av vinduet. og så går æ ut på trappa. og langt dær oppe over oss en plass, e nordlyset.

i år e det bare jævlig masse regn. og vind, men den har ikkje tatt med sæ havet. og når æ går opp til kirka, for å prøve å se på natta, e lyden av asfalten så hard. æ må læne mæ mot et tre, lægge håndflata mot mosen. æ e svimmel. og kvalm.
og æ greie ikkje
å riste det av mæ.
Se neste verk: Vega

mørketidssavn

ine sætre

ine sætre

1 år siden (459 besøk)

Kommentarer

Mer av ine

Andre i kategorien tekst