Sjalusi

Bak øyelokkene kunne han se den nakne, villige kroppen hennes tydelig. Hvordan hun spredte bena, inviterte den fremmede inn. I denne scenen var han knapt tilstede, som en skygge i hjørnet av soverommet eller en klam trekk fra det halvåpne vinduet. Han så for seg fjeset hennes idet hun ble erobret, idet hun frivillig ble fargelagt av denne ukjente. I sin dypeste ulykke så han henne smile svakt, med en stille tilfredshet, begravet i små rykninger i munnviken. Lydene, luktene og det sugende fraværet av ham selv gjorde dette rommet til et sort hull. Et hull som slukte alt det kom i kontakt med. Et hull som åt seg gjennom øyelokkene, ble virkelig, og slukte alt lys som noensinne hadde eksistert mellom dem.
Se neste verk: Vega

Sjalusi

Jørnar Handsen

Jørnar Handsen

10 måneder, 2 uker siden (761 besøk)

Nyanse av tosomhet

Kommentarer

Mer av Jørnar

Andre i kategorien tekst