Lille julaften

Det skremmer meg at jeg har så jævlig lyst til å såre noen. Skrike litt. Miste fatningen. Men jeg sitter bare her i senga mi i det gamle rommet mitt og har så jævlig med kontroll over alt. De siste dagene i Bergen var preget av hjemlengsel, men da jeg kom hjem kjente jeg ikke noe annet enn tomhet. Den første tåren tok med seg alt av følelser og liv ned i sluket. Jeg vil bare tilbake til det lille grå rommet i tredje etasje i Bergen. Det lukter kanskje enda litt av deg, men det skal jeg nok glemme fort nok. Det er ikke like tomt som skallet som pleide å være et hjem. Ikke at Bergen har gjort en så jævlig god jobb i å fylle det tomrommet, men det er i det minste ikke så tomt. Bare en puslespillbit som ikke passer helt, men du trykker den litt hard ned for du har hverken tid eller lyst til å lete etter den rette. Jeg er heller ikke 5 år lenger, så jeg har kraften som trengs for å tvinge frem det som er nødvendig. Eller i det minste en etterligning, som et smil på julaften. Det at jeg kan forlate det grå rommet om 30 måneder skremmer meg litt. Jeg må ta en ny beslutning. Det lite permanente med 30 måneder er at jeg ikke forplikter meg til å trives med folkene rundt meg. Jeg liker ikke nødløsninger. Jeg har vel forsåvidt ikke en nødløsning heller, og det skremmer meg det også. Jeg er vel ikke så enkel å tilfredsstille.
Se neste verk: Vega

Lille julaften

Sebastian N

Sebastian N

1 år, 1 måned siden (325 besøk)

Jeg vet ikke hvor jeg skal gå.

Kommentarer

Mer av Sebastian

Andre i kategorien tekst