Scenen hvor sangen "Jeg Er Harald" spilles.

Akt 1
Scene 2
Et mord, detektivene blir kalt inn. Politiet er der allerede og har sperret av området så nyhetsreporterne i hjørnet av scenen ikke kommer nærmere.

Frode: (i telefonen) Ja, jaha, ok, eh.. ja, det stemmer, han er på vei. Ja, det er riktig. Jeg kan forsikre deg om at han er den beste av i landet, så vi skal nok få oppklart saken ganske snart. (legger på)
Børre: (tilsynelatende beruset) Frode, var det politisjefen?
Frode: Jepp.  
Børre: Hva?! Er han på vei hit?! (retter klærne)
Frode: Nei, slapp av Børre, han hadde bare noen spørsmål relatert til detektiven.
Børre: Åja.. ok. Du, skal vi ta oss en øl da?
Frode: Ikke nå, denne saken er viktig for oss begge hvis vi skal få en promotering.
Børre: Promotering? Pff.. Det er ikke viktig for meg, promotering er bare ett     fornorsket ord     av det engelske ordet promotion. Visste du det, Frode?
Frode: Ja, Børre... du har nevnt det en gang eller to...
Børre: Vi må slutte å ta disse jobbene som hvem som helst kan ta, vi er for god for     det!
Frode: Hva snakker du om, dette er en stor sak, hvorfor tror du ellers vi har kalt inn     den beste detektiven i landet?
Børre: Særlig.. vet du hva vi bør gjøre?
Frode: Ja, vi bør se oss litt rundt.
Børre: Vi burde ta oss en øl.
Frode: Nei, ta deg sammen, vi må vente til detektiven dukker opp, han skal visst være den beste i landet.
Børre: Beste i landet? Hvem er han?

Detektiven kommer inn på åstedet "Jeg Er Harald" kommer på.

Harald: Javisst, mord igjennom død, hmm... alltid like mystisk. Vet du Mimsy, jeg liker å sammenligne ett åsted med livets opprinnelse, man må lete seg fram til de små bevisene for så å trekke konklusjoner..
Mimsy: Ja, ja sjef!
Børre: Du må være dekk-trekk-kniven. Hva er navnet ditt?
Harald: Mitt navn? Mitt navn.. Strekker seg langs hav og over fjell, mitt navn og mine metoder; strekker seg så langt øyet kan se. Og den som ikke kan se, må føle, mitt navn er en følelse for de blinde og en ikkeeksisterende tanke for de dumme – men ei en primitiv tanke for de kloke. Jeg er Harald - og jeg er blitt hyret inn for å løse denne absurde og bisarre saken.
Frode: Og denne.. skapningen?
Mimsy: Jeg er...
Harald: Hold kjeft Mimsy, denne patetiske skapningen av ett såkalt menneske er ikke annet enn min lakei, en tjener, den går under navnet Mimsy.
Frode: Hyggelig å hilse på deg Mimsy.
Mimsy: Hyggelig å..
Harald: Hold kjeft! Den får ikke snakke ved mindre jeg tillater det, og ettersom jeg fortsatt er irritert etter klokken min som ble frastjålet på toget på vei hit – kommer jeg til å være irritert til jeg vet hva klokken er.
Børre: Klokken er ett apparat som viser tiden, tid er ett abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fortid til nåtid til fremtid. Tid måles med en klokke.
Harald: Skal man måle tid, konstabel, bruker man en linjal.
Mimsy: Mål-tid! Heh..!
Harald: Hold kjeft! Nå (tar på seg hansker), mine herrer; før meg til den avdøde.
Frode: Hrhem, selvsagt, hvis du følger meg. Da var vi her.
Harald: Si meg konstabel, hva kaller de seg selv?
Frode: Frode.
Harald: Fantastisk, hold stokken min Frodo.

Harald inspiserer liket:

Harald: Aha! Se her mine herrer, ett spor. Dette her en såkalt Kaliber.45
Frode: Hvordan vet du ut dette?
Harald: Det står her. Hadde jeg vært han, hadde jeg brukt kniv, vanskeligere å spore, lettere på nært hold. Han er mest sannsynlig ikke spesielt smart og gjør sikkert enhver tjeneste for en som kan tilby den rette pris. Men hvorfor legge igjen pistolen..? Det gir ikke mening.
Frode: Men hvordan vet du at det er en «han»?
Harald: (Sukker) Da jeg ble født, ble jeg født med en 7. sans, men ettersom årene gikk, forsvant den med tiden, den etterlot ett hull, og jeg følte meg mindre verdt. Følte meg nesten like verdiløs som hverdagslige mennesker, som dere, mine herrer... Heldigvis har jeg fortsatt min 6. sans, som kan merke dette.
Frode: Wow, det er...
Harald: Magisk, ja, jeg vet... men helt ærlig så tipper jeg sånn 90% av tiden.
Harald leter videre, Mimsy går bort til pistolen og ser på den.

    Harald: Det ligger ingenting mer her, men skuddet i brystet hans var da veldig stort..     (tenker seg om) Mimsy! Gi meg pistolen.
Harald ser nøye på den.

    Harald: Hm.. Det bare ett sted jeg vet hvor slike pistoler blir solgt.
    Børre: Hvor da?
    Harald: I våpenbutikken. Denne saken er langt fra over. Mine herrer, på tide å     mobilisere seg.

Blackout.
Se neste verk: Vega

Scenen hvor sangen "Jeg Er Harald" spilles.

William Myrmellom

William Myrmellom

8 måneder, 3 uker siden (503 besøk)

Kommentarer

  • Petter Solberg

    8 måneder, 3 uker siden

    Det høres spennende ut, William! Du får ha lykke til videre med stykket og premieren i april!

    Mvh
    Petter Solberg
    gjestementor

  • William Myrmellom

    8 måneder, 3 uker siden

    Takk for tilbakemeldingen, Petter Solberg. Det setter vi pris på. Skal se nøye gjennom det du skriver og ta det i betraktning. Det er riktig at stykket skal være inspirert av film noir. Musikalen skal vises i april 2017 nær Bergen sentrum på et teater som heter Nye Fyllingsdalen Teater.

  • Petter Solberg

    8 måneder, 3 uker siden

    Hei William,

    dette synes jeg virker som et spennende prosjekt. Teksten har en del finurlige påfunn, og den tilhørende sangen gir et fint inntrykk av prosjektets tone og humor. Jeg tenkte jeg skulle ta litt tid til å gå igjennom noen av de tingene jeg synes er interessante og problematiske. Dette er mine tanker, og det er ikke sikkert du er enig i alt jeg sier her.

    I løpet av den scenen du har delt blir vi kjent med en rekke personer. To fordrukne politimenn, en selvsikker detektiv og en litt Igor-aktig (eller?) assistent. Det er noe med tonen og karakterene som minner litt om en parodi på en noir-film. Er dette tanken?

    Jeg synes du har flere artige detaljer her, som replikken om "jeg ble født med en 7.sans" og noen av tankene om tid. Det er imidlertid noen ting jeg tenker blir litt problematiske. For å ta et eksempel:

    Harald er tydeligvis landets beste detektiv. (Det kan være det gjøre et poeng ut av denne påstanden senere i stykket, men jeg får kommentere ut ifra det jeg kan se). Jeg tror imidlertid det kan være en fordel å tone dette ned litt. Hvis denne personen skal være landets beste detektiv, krever det at stykket gjør ham usannsynlig smart (eller usannsynlig dum, hvis det er poenget). Hvis han skal være så smart, bør han ideelt sett også være smartere enn publikum. Slike insisteringer kan godt bli problematiske hvis publikum ikke tror på en slik påstand, eller gjennomskuer noen av knepene du bruker. Jeg tenker også at det er lite Harald sier eller gjør i denne teksten som får meg til å tro på at han er landets beste detektiv (jeg tenker at det ikke er nok at noen sier at han er smart det må vises gjennom karakteren), Jeg synes egentlig Harald virker mer selvsikker enn smart. Kanskje er han heller landets mest selvopptatte/selvsikre detektiv? (Og her er det kanskje noe du kan spille på: hvis det var Harald selv som kalte seg for "landets beste detektiv", så ville det bli en subjektiv påstand som så de andre karakterene ville kunne spille på).

    Det er jo også mulig å gjøre Harald smart og dum på samme tid, f.eks ved at han har en egen evne til å plukke opp viktige spor, for så å sette sammen/tolke disse sporene på helt feil måte.

    Jeg tenker ellers at du kanskje bør være forsiktig med å gjøre de øvrige karakterene dummere enn de trenger å være. Dumme politimenn har vi sett mye av, så jeg tenker at utfordringen i så fall bør være å gjøre dem 'dumme på den rette måten'. Jeg tror heller ikke at en dum karakter automatisk gjør de andre karakterene smartere.

    Jeg lurer også på denne betegnelsen 'detektiv'. I dag er det vel vanlig å si etterforsker? Kanskje dette også er noe du kan spille på? At denne Harald konsekvent omtaler seg som detektiv (det høres kanskje mer nostalgisk og fancy ut?), mens politimennene stadig blir irettesatt fordi de kaller ham for en politi-/privatetterforsker?

    Det ble visst en ganske lang kommentar. Jeg håper noen av disse tankene kan komme til nytte i den videre prosessen. Når og hvor skal stykket vises?

    Mvh
    Petter Solberg
    gjestementor

Mer av William

Andre i kategorien tekst