Tankekløe

Hva var det med de vonde tankene som fikk ham til å komme tilbake, enda en gang?  Han visste godt hva det innebar å gå disse stiene opp igjen, de hadde såret ham tusener av ganger før. Likevel var det en dragning dit. Et sugende mørke. Som en skorpe man ikke skal klø på, som klores av og i det samme avdekker et sviende, væskende sår. Var det i hans natur å søke smerte på denne måten? Eller var det sykelig, striden mellom sinnet og kroppen? En mann i disharmoni? Lik jentene som kuttet seg selv. Skarpe tanker. Om det var slik, hvorfor føltes det så lite tilfredstillende?

Jeg er døende, fastslo han, og tok et dypt drag av den kjølige kveldsluften.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Tankekløe

Jørnar Handsen

Jørnar Handsen

10 måneder, 1 uke siden (411 besøk)

Et mildt mørke i en vanlig fyr.

Kommentarer

Mer av Jørnar

Andre i kategorien tekst