Uten tittel
Se neste verk: "det umulige"

Uten tittel

Adrian Myhren

Adrian Myhren

8 måneder, 1 uke siden (550 besøk)

A5, tusjpenn og Photoshop.

Kommentarer

  • André Tribbensee

    7 måneder, 4 uker siden

    Tusen takk det samme Adrian, jeg kunne fortsette å drøfte slike ting med deg mange timer til, men må se litt på klokka akkurat nå. Vi kan gjerne fotsette til en senere anledning. Ikke nøl med å ta kontakt om du vil drøfte et konkret prosjekt med meg. Hadde vært gøy. Kanskje til og med som en separat mentor-oppgave.
    Gleder meg til å følge med hva du produserer framover. Masse lykke til!

  • Adrian Myhren

    7 måneder, 4 uker siden

    Tusen takk for en utrolig fyldig kommentar, André! Dette er veldig spennende.
    Jeg liker ikke å forholde meg til noen oppskrift. Det er bare en veiledning på hvordan noe kan bli, men frarøver prosessen fra all kreativitet og spontanitet. Der det spennende kan skje. Jeg kan sette meg så inn i et enkelt bilde at når det er ferdig, føler jeg for å lage noe helt annet. F.eks å tegne på en spesifikk måte blir jeg lei, og trenger noe løsere, eller fastere, eller å male, eller noe mer grafisk. Det er kanskje det jeg ønsker å finne ut av her. Måter jeg kan la ulike impulser møtes og danne et annet uttrykk. Særlig det analoge og digitale, som jeg har prøvd meg på før, men som er som å sette lego og duplo sammen.

    Da er det godt å høre at du synes det ikke trengs - og til og med ødelegger tegningen. I alle fall slik det er i dette tilfellet. Det er også rart å høre at du assosierer med masseprodusert design. Rette linjer, myke overganger og flater tilhører den kategorien? Det er jo rake motsetningen til linjene i tusjtegningen, og gjerne mindre uttrykksfull. Mindre å utforske. "Tegning for den moderne mannen 'on the go' - sett på KUN et halvt sekund!"
    Banalt er vel det ordet jeg tar mest til meg som du bruker. Det tror jeg kommer til å sitte en stund, som en påminnelse om å unngå å banalisere det jeg lager ved å overforenkle det. Det er ikke noe du sier som står i veien for at jeg skal utforske dette videre. Det tydeliggjør kursen videre, om jeg går for å øke spenningen mellom det digitale og analoge, eller forsøker å få de til å spille på lag. Det virker naturlig for meg at det digitale skal "rydde opp" og være tydelig og enkel, som en datamaskin skal være. Det gir meg i alle fall litt å tenke på. Jeg kommer til å laste opp et bilde nå som egentlig ikke er i tråd med denne diskusjonen, men jeg har brukt analogt og digitalt sammen.
    Har du erfaring med å jobbe digitalt selv, eller jobber du kun analogt?

    Jeg skjønner hva du mener med det digitale, som du sier på en artig måte som jeg kjenner meg igjen i. Selv i det utsnittet jeg la ved i forrige kommentar, hvor arkets ytterkanter og, til og med, perforering kommer frem. Bildet over er dimensjonsløst på et vis. Størrelsen betyr ikke noe, fordi det ikke har noe å relateres til. Den digitale utgaven kan jeg vektorisere og reprodusere i et uendelig stort .AI-format. Men allerede ved scanning har tegningen mistet noe.

    Det å gå inn i seg selv tror jeg er eneste måten man kan finne noe annerledes og nytt. Jeg velger å ta gåtefullt og kodet som positive ord her, for det bør ikke alltid være for tydelig heller.

    Tusen takk, André. Jeg setter voldsomt pris på det! Dette bildet er jo kun A5, så det er en liten tegning. Jeg har større formater, men de kan sluke for mye tid og energi til å bli ferdigstilt men arbeidsintensiteten fortsatt er der. Jeg har noen tegninger fra i fjor som er ca A2. Jeg tror jeg nærmer meg den papirbunken igjen.

  • André Tribbensee

    8 måneder siden

    Fantastisk Adrian, dette her synes jeg var en skikkelig interessant diskusjon!
    Jeg er imponert over hvor reflektert du er i forhold til virkemidlene du har å gjøre med, når jeg ser tilbake på våre to diskusjoner. Spørsmålene jeg stillte deg var enkle men ikke lette å svare på uten videre. Jeg liker når folk går i dybden. Der er det mye å hente.
    Du har åpenbart opparbeidet deg en god del erfaring med å analysere bilder, bevisstgjøre virkemidler. Arbeidene dine bekrefter dette og overbeviser gjennom både intensitet, kreativitet og mangfold. Synes det er skikkelig bra at du prøver ut mye forskjellig, og synes du må fortsette med det. Det er helt logisk at du utforsker hva som skjer når du blander mediene, som for eks. det analoge og det digitale. Og her nå min personlige mening om dette arbeidet: Jeg så på linken du la ved, og dermed på den rene tegningen og ble bekreftet i min antakelse i at jeg ville like den bedre uten digital bearbeiding. Digitaliseringen/skyggeleggingen bryter uttrykket på en måte ned, kvaliteten til en spenstig tegning med nerve i strekene, jeg kan ikke ta den opprinnelige kvaliteten seriøs nok lengre, og jeg prøvde derfor å forstå hvorfor jeg egentlig opplever det slikt. Får da assosiasjoner om masse-reproduksjoner, design-produkter trykket på forpakning, som skal være raskt-leste og lettvint å oppfatte, som for eks. illustrasjoner på melkekartonger, mens en original tusj-tegning på papir, med all sine sensuelle kvaliteter har en helt annen utstråling og tilstedeværelse. Den tar man seg mere tid til, den betyr noe. Jeg er klar over at denne kommentaren her må betraktes med forbehold, fordi hele trafo-plattformen er jo digital. Ikke et eneste analogt arbeide å se. Kanskje finnes ikke brukerne en gang. Jeg har aldri sett den manuelle analoge tegningen og sin materialitet i virkeligheten, jeg bare har en forestilling om den, som er så sterk at jeg nesten blir lurt til å tro at jeg har oppfattet den. Du skjønner hva jeg mener. Her snakker vi om formidling av informasjon.
    Om det bare dreier seg om skyggelegging ville jeg derfor foretrekke å heller velge et fysisk materiale, som nedtynnet tusj eller skraveringer etc., men det er ikke noe garanti for at det fører til lykke. Tror egentlig ikke det. Jeg tror at hjernen til betrakteren tolker linjene og formene du antyder, på en tredimensjonal måte og tilstrekkelig presist nok, det utfordrer vår tolkningsevne som vi har med oss fra steinalderen, og denne tolknings-utfordring gjør opplevelsen av tegningen intens, personlig, sensuell, spennende og organisk, menneskelig komplekst altså. Du måtte selv ta mange avgjørelser, intuitivt eller bevisst, når du prøvde å oversette det du så, til en tegning. De digitalt pålagte skyggene leverer på en måte en grovt forenklet forklaring av 3-dimensjonaliteten, et hjelpemiddel som gjør tolkningen lettvint men bildet mere banalt, ikke mere presist i dette tilfelle, men mindre presist. Mindre rom for tolkning, mindre interessant. Så derfor irriterer meg noe med dette grepet.
    Allikevel liker jeg en hver form for utforsking, og jeg håper og går ut fra at du uansett følger dine impulser ideene og eksperimenterlysten. Så du kan glemme alt jeg skriver her om det står deg i veien. Det hadde ellers vært spennende å se en radikal utforskning på denne problemstillingen, la det digitale og det analoge ødelegge hverandre helt bevisst, se hvor grensene går, hva som skjer når man kjører det helt ut i det ekstreme, se om man kan få en form for energi ut av dette, eller en anti-stoff som er brukbart til noe nytt. etc.,
    Jeg setter forresten også pris på det du antydet i siste diskusjon, at du tar ditt indre samt personlige utfordringer som utgangspunkt for ditt arbeide, jeg setter pris på autentisitet og originalitet, at et menneske deler noe av seg selv, selv om det skjer på en gåtefull eller kodet måte. Samtidig er det bra at du tørr å gå utover deg selv. Det åpner rom for stor dynamikk.
    Adrian, det er utrolig fint å se hva du holder på med! Kjør på! Synd jeg ikke får sett arbeidene i original, er noen av dem store? Har du prøvd deg på store formater? Ville jeg absolutt anbefale, men uten at det skal bremse produktiviteten din…
    Lykke til! Gleder meg til å se mere fra deg framover.

  • Adrian Myhren

    8 måneder siden

    Det gjør jeg også. Det som er synd med digitalisering er at materialiteten forsvinner. Det er en noisy bakgrunn som vi gjenkjenner som papirtekstur, men bare bærer et visuelt gjenkjennelig preg av å være det. Det er ikke lenger papir, bare små prikker på skjermen. Det som ga streken mye av sin karakter har forsvunnet. Det er styrker i det analoge som det digitale ikke kan gjenskape. Som er greit, men som du poengterer med spørsmålene dine, er det to forskjellige medier.
    I dette tilfellet synes jeg skyggeleggingen fremhever formene og gjør menneskene tydeligere i "rotet av streker". Jeg liker godt tegningen uten skyggelegging (http://imgur.com/a/wDhNN) , men jeg liker også den skyggelagte utgaven - et forsøk på å få kombinasjonen av digitalt og analogt til å fungere.

  • André Tribbensee

    8 måneder siden

    jeg liker tegningen. Den manuelle prosessen, som etterlater spor på papiret. Hva skjer under digitaliseringen med uttrykket i sin helhet? Hva skjer med materialiteten? Hvilken betydning har materialet? Tilføyer den digitale skyggeleggingen noe? Eller er tegningen i sin rene form sterkere?

  • Adrian Myhren

    8 måneder, 1 uke siden

    Stemmer!

    Scannet tegningen, justert kontrasten, tegnet over med penneverktøyet i nytt lag, satt til multiply, maskert laget for å få valører, og gjentatt for å lage flere felter.

  • André Tribbensee

    8 måneder, 1 uke siden

    hvordan det? scanna du inn tusjpen-tegningen?

Mer av Adrian

Andre i kategorien bilde