midt i natten

Han bryter nattens stillhet.
hun vet
han er helt ute,
der hun ligger alene
i mørket med han.

Han tar hånden hennes,
drar hun inn til seg.
vet hun har den latteren
som smitter der de går
sammen i snøen

hånd i hånd
forsvinner i tåken.
hun skriker glassbiter
mens han viskes uklar,
flykter de fra smerten.

For han elsker henne,
og hun elsker han,
synet som fikk henne
til å elske for første
gang, er borte for evig


Se neste verk: Vega

midt i natten

Mathilde Stormark

Mathilde Stormark

3 måneder, 2 uker siden (232 besøk)

Kommentarer

  • Hanne Kolstø

    3 måneder, 2 uker siden

    Hei Mathilde!

    Fine ting.
    Eg opplev at det brenn i deg, det er desperasjon i dikta dine (har lest fleire), det går i sterke kjensleuttrykk, store tema som døden/kjærleiken. Materialet ditt er intenst og sug meg inn, du har noko på hjarte!
    Eg har lest gjennom dei tre siste dikta dine for å få med meg litt av stilen din, og det eg tenker med ein gong er at du kanskje kan eksperimentere litt med å kutte ord, og å gje linjene meir luft? Her berre eit eksempel kor eg har tatt meg friheita med å kutte og flytte litt på orda frå første vers:

    Han bryter nattens stillhet
    Hun vet
    han er den eneste
    som forstår arrene
    og den typen latter som smitter

    Og akkurat på dette diktet synest eg kanskje det tredje verset er overflødig og har litt for mange klisjear, det kan du med fordel kutte.

    Dette er berre innspel til korleis du kan jobbe vidare med dikta dine. For det burde du, for du har noko å fare med. Hugs at det er ein stor jobb å skrive, det trengs fleire rundar før ein kanskje sit igjen med det essensielle i eit dikt. Og "kler ein på" diktet for mange ord, så er det lett at lesaren mister poenget.

    Gler meg til å fylgje deg vidare.

    Alt godt,
    Hanne (mentor)

Mer av Mathilde

Andre i kategorien tekst