Fire år

Jeg vil så gjerne slippe å tvile på om det over hodet kan bli oss to. Jeg vil gå ut med deg, og lære deg og kjenne, være helt åpen om hva vi kanskje føler for hverandre. Jeg vil holde deg i hånden på gata. Snakke i evigheter i parken mens vi ser på endene som svømmer frem og tilbake, men nei. For de fire årene du har levd lenger enn meg er det som skal holde oss fra hverandre. Jeg bryr meg ikke om de fire årene. Det tror jeg ikke du gjør heller. For du har mer enn en gang sakt at du ikke kan tro det. Du føler ikke den distangsen de fire årene skaper når det kun er oss to, og det gjør ikke jeg heller. Men det er det utvendige som skal holde oss fra hverandre. De så alt for åpenlyse fire årene. Jeg vil så gjerne lære deg bedre å kjenne. Men til hvilken pris? Samfunnet gotar ikke de fire årene.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Fire år

Kamilla Jensen

Kamilla Jensen

5 måneder siden (288 besøk)

Kommentarer

  • Kamilla Jensen

    3 måneder, 2 uker siden

    Hei Benedicte😊
    Takk for tilbakemeldingen😊 jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe mer om dette på trafo. Men jeg har jo en bok... Og siden du spør ja jeg sikkert legge ut noe av det😊

  • Benedicte Steinbakk

    3 måneder, 2 uker siden

    Fra en som opplever noe lignende for tiden: jeg føler deg. Leste de andre tekstene du har publisert og jeg kjenner meg så igjen. Spesielt i teksten Kysset om den ventingen den andre part "må" (MÅ h*n egentlig det? Eller forteller vi oss selv at man må det?) gjøre. Du skriver så intimt, det er en ærlig desperasjon i tekstene dine som tvinger leseren til å føle med deg. Håper du skriver mer om dette ukontrollerbare utenfor dere og hvilken betydning det har som hindrer utvikling. Gleder meg til å lese videre. :)

Mer av Kamilla

Andre i kategorien tekst