ved bildets vilje

fra en annen av
hennes lyse skuldre.

ved ansikt, huler
og nakken hennes.          

slår hun opp ild.
som det løp fra håret         

innfattet i bygninger og
ansikt som ikke beveger på seg

gjemte hun øynene
i hendene hans
                                               – ved bildets vilje                                                           
deler elva de som
ligger stille nok.
Se neste verk: Vega

ved bildets vilje

Stian Gledje Bekkvik

Stian Gledje Bekkvik

5 måneder, 1 uke siden (291 besøk)

Kommentarer

  • Mathilde Stormark

    3 måneder, 3 uker siden

    Helt enig med eirin, får veldig lyst å finne ut av bildets vilje. Mvh mathilde

  • Stian Gledje Bekkvik

    5 måneder, 1 uke siden

    Hei, Eirin!
    Tusen takk for veldig omtenksom kommentar. Jeg har veldig sans for lesningen din!
    Mvh Stian

  • Eirin Gundersen

    5 måneder, 1 uke siden

    Hei Stian!

    Jeg liker godt dette diktet, det er noe mystisk ved det. Det er også en veldig fin rytme i det, noe den gjennomtenkte linjedelingen er med på å skape.

    "ved ansikt, huler
    og nakken hennes

    slår hun opp ild
    som det løp fra håret"

    Dette er et godt bilde! Jeg leser diktet som en beskrivelse av et maleri/bilde, eller en beskrivelse av en kvinne i et bilde. Det er mulig det ikke er slik du har tenkt, men jeg synes uansett at det er fint. Avslutningen er også veldig god, det er nesten noe profetisk ved den, som får meg til å sitte igjen og undre etter at jeg har lest diktet.

    Hilsen Eirin (gjestementor i juli)

Mer av Stian

Andre i kategorien tekst