philotes (fra trafotransit)

det ligg ei katt og søv
inntil låret mitt mens æ skriv

ho e en knuteklump
som hæve og senke sæ
stille
med bakbeinet strokke ut fra kroppen
frambeinet også — det krysse bakbeinet
og i gropa mellom potan
kvile ho hodet sitt

(vi krølle oss inn mot oss sjøl og stænge værden ute)

det rykke i potan hennes
det rykke i munnvikan det rykke
i øyenlokkan ho jakte i søvnen
og æ finn det ubegripelig

at det hær skjøre skjellettet hold kroppen hennes oppe
og æ finn det ubegripelig at de hær små organan
og de hær tynne musklan at de pumpe blod gjønnom kroppen
æ finn det ubegripelig at ho får sendt informasjon om mæ
fra sanseorgana gjønnom nærvetråda heilt
til hjærnen
og sånn ser ho mæ
og sånn kjenne ho mæ
og sånn møte ho mæ - æ, av en heilt anna art
ubegripelig at ho møte mæ med hængivenheit
at ho føle tryggheit i mi nærheit at ho søke
ætter mi nærheit - æ, en fræmmed

at ho har øya enda meir skjærpa enda meir våken
enn de fleste menneska sine øya at ho har den hær
lille munnen med små spisse tenner og ei ru tunge
et ansikt som får plass i nævven min det e ansiktet
til nån som i måneskinn
kaste døde mus opp i lufta
det e et ansikt som ligne på ei gaupe ho mangle skinnskjegget
men har små hårdotta på øretuppan og æ lure på
om ho ser sæ sjøl eller familien sin i tatoveringa mi
om det e derfor
ho ligg og søv inntil mæ no

ho må ha navnet til ei gudinne
så æ kalle ho philotes
philotes gudinna philotes
for hængivenheit og vænnskap

philotes: en liten bylt
av pelsdækka liv
det skal så lite til før det slutte
men det fortsætt det fortsætt
ho ligg hær enda
med sin lille pust
og æ må æ må
æ må rive ribbeinan mine opp
og æ må æ må rive
rive bryst-
beinet mitt ut for æ har ikke
æ har ikke plass har ikke plass

men seinere
i skyggen under siestavarmen
kommer ho og lægg sæ oppå mæ
knar med klørn sine i magefettet mitt
male det e ei lavfrekvent murring
som har eksistert mye længer enn oss
den vibrere nedover ryggraden min

ho gnikke hodet inntil puppan mine
lukke øyan knar male knar male og æ
læne hodet mot stolkanten og ho
læne hodet mot hofta mi og vi

vi sovne
Se neste verk: Vega

philotes (fra trafotransit)

ine sætre

ine sætre

5 måneder siden (314 besøk)

også fra trafotransit ved metochi på lesvos. det lengste diktet jeg noen gang har skrevet.

Kommentarer

  • ine sætre

    4 måneder, 2 uker siden

    Hei Eirin!

    Beklager for at det tok meg så lang tid å svare deg; jeg har seilt i ei uke, og så trengte jeg å bruke noen dager på å bare sove. Så fint å høre at du liker diktet, mange takk! Hva tematikken angår, har jeg vel allerede jobba med den i minst et år. Jeg har en bunke med omtrent 30 dikt og kortprosatekster som omhandler gauper, og mitt forhold til dem. Så det er definitivt en tematikk jeg kommer til å jobbe videre med ;)

    Det er godt mulig at linja som står i parantes er overflødig, men samtidig vil jeg nødig stryke den. Det er en av de linjene jeg liker best i diktet. Det slo meg da jeg så katta sove ved siden av meg, at det er en likheit i hvordan katta krøller seg sammen i søvn og hvordan jeg gjør det. Og denne likheita mellom mennesker og ikke-menneskelige dyr vil jeg gjerne ha et hint av i tekstene mine. Kanskje jeg kan løse det ved å prøve å flette linja inn i teksten på en måte som vil føles mer naturlig? Tenker litt høyt her nå, får ikke tid til å jobbe videre med det til etter du er ferdig med å være gjestementor, dessverre...

    Alt godt,
    Ine

  • Eirin Gundersen

    5 måneder siden

    En ting tenkte jeg på når jeg leste det om igjen: kanskje ville det vært bedre å stryke denne linja:

    "(vi krølle oss inn mot oss sjøl og stænge værden ute)"?

    Den gjør at den ellers fine rytmen i diktet stopper litt opp for meg, og kanskje er den litt overflødig? Bare en tanke.

  • Eirin Gundersen

    5 måneder siden

    Dette diktet er også så fint! Det er en tydelig sammenheng mellom dette og det andre du har lagt ut. Ikke bare på grunn av kattetematikken eller dialekten du har valgt å skrive på, men fordi jeg gjenkjenner den samme direkteheten og rytmen i språket og i linjeskiftene. Det hele fremstår som veldig godt gjennomtenkt.

    "ho må ha navnet til ei gudinne
    så æ kalle ho philotes
    philotes gudinna philotes
    for hængivenheit og vænnskap

    philotes: en liten bylt
    av pelsdækka liv"

    Så fint! Og jeg må sitere en strofe til, som jeg ble veldig begeistra for:

    "men seinere
    i skyggen under siestavarmen
    kommer ho og lægg sæ oppå mæ
    knar med klørn sine i magefettet mitt
    male det e ei lavfrekvent murring
    som har eksistert mye længer enn oss
    den vibrere nedover ryggraden min"

    Jeg håper du har skrevet eller kommer til å skrive flere dikt fra samme tekstunivers. Det tror jeg kan bli veldig bra! Isåfall tenker jeg at det er mye av tematikken her som du kan utforske videre. Forholdet mellom mennesker og dyr og det historiske aspektet ved det, for eksempel, som du så vidt er innom her når du nevner at malingen er en høyfrekvent murring som har eksistert mye lenger enn oss.

    Ønsker deg lykke til videre, jeg har trua på dette! Og etter min mening trengs det alltids flere dikt om katter :)

    Hilsen Eirin (gjestementor i juli)

Mer av ine

Andre i kategorien tekst