I offentligheten

Jeg kan bare sitte ved siden av deg, snakke med deg og se deg inn i øynene.
Men ikke for lenge!
Ikke for tydelig.
Jeg kan gi deg en klem da jeg kommer og da jeg drar. Men det er det eneste av fysisk kontakt.
Jeg kan ikke holde deg i hånden.
Jeg kan ikke lene meg intil deg.
Jeg kan ikke kysse deg på kinnet.
Jeg kan bare behandle deg som alle andre.
Jeg kan ikke vise noen hvor glad jeg er i deg.
Jeg kan ikke vise noen hvor viktig du er for meg.
Jeg kan ikke utrykke følelsene mine for deg.
Jeg kan bare sitte ved siden av deg, snakke med deg og se deg inn i øynene...

Men ikke for lenge!

Ikke for tydelig.
Se neste verk: Dikt, uten navn

I offentligheten

Kamilla Jensen

Kamilla Jensen

1 måned siden (116 besøk)

Kommentarer

  • ingrid marie hjelmerud

    1 måned siden

    Hei Kamilla.
    Dette var et fint og sårt dikt, og tydelig at det er ilagt mye følelser.
    Jeg synes det er bra at du er konsistent i repetering; du bruker "Jeg" som start i alle midtlinjene, og setningene "Men ikke for lenge! Og ikke for tydelig" både åpner og avslutter diktet. Det gjør på en måte denne historien om " umulig kjærlighet" ekstra sår, man kommer ikke frem til en løsning, bare konklusjonen om at dette ikke kan vises for offentligheten.
    Jeg ville kanskje valgt å dele opp første linje, så "Men ikke for lenge" får sin egen linje i diktet. Da blir oppsettet slik:

    Jeg kan bare sitte ved siden av deg, snakke med deg og se deg inn i øynene.
    Men ikke for lenge!
    Ikke for tydelig.

    Slik får setningene mer slagkraft, synes jeg.
    Hva tenker du om det?

Mer av Kamilla

Andre i kategorien tekst