Moment of Now

How I dislike the moment of now:
It is empty like a modern stage,
Barren like a human of my age,
Deprieved of love, like lovers nowadays,
Despised, like every single object that decays.

But memories inclosed inside a drawer
Mature over time.
They get their fluffy, dusty cover
Of their prime.

Ripe memories I harvest from an incubator
Inside my head.
My deepest mind, He is a kind creator
Of tasty wine and bread,
Of endless worlds, all filled with smells and light
This must be right...

I look in the misty, wry morning -
The berries still hanging with drops to their tips.
Detatched from anything,
But tomorrow an ocean will touch them with its lips.

All must unite, all will unite,
Even though it makes no sense tonight.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Moment of Now

Grigory Martyushenko

Grigory Martyushenko

1 måned siden (85 besøk)

Når jeg føler at minner er mer reelle, mer levende en virkeligheten...

Kommentarer

  • ingrid marie hjelmerud

    1 måned siden

    Hei Grigory!
    Interessant tekst, jeg synes du har et rikt språk med gode bilder,
    og jeg liker tematikken i diktet ditt. Det føles ganske dystopisk; å hedre minnene fremfor virkeligheten. Utifra første vers så ser det ikke ut som man har noe tiltro til tiden her og nå og dens kultur.
    Likevel er jeg nysgjerrig på hva du tilegner minnene?
    I andre vers blir minnene romantisert, men likevel skriver du at minnene modnes over tid, de blir dekket av et teppe av støv.
    Jeg tolker det litt som at minnene kan man også skape selv, det er innenfor ens egen kontroll å styre minnene i den retningen man ønsker, og slik vil de ofte oppfattes som enten mye bedre eller mye verre enn det som skjedde i virkeligheten.
    Håper ikke jeg er på altfor villspor i min tolkning,
    jeg synes teksten er bra og blir engasjert av å lese den.
    Du skrev tidligere at du er musiker, er dette en tekst til en sang?

Mer av Grigory

Andre i kategorien tekst