Nå er jeg lei...

Hva er galt med folk?

Åpne øyna mennesker.
Slutt å drit i følelsene til hverandre!

Jeg orker ikke mer.

Bli svikta,
bli forlatt,
bli glemt,
bli bytta ut,
bli oversett.

Nå er jeg faen meg lei!

Dere tror dere kan komme,
sette dere ned,
ta hva dere vil,
si hva dere ønsker
og dra uten en forklaring.

Jeg åpner meg for dere,
betror meg til dere,
tror dere vil være der-
for meg.

Og dum som jeg er,
tror jeg på dere.

Dere merker det nok kanskje ikke,
men jeg faller sammen,
for hver av dere,
som kommer-
og drar uten en forklaring.

Hvorfor må dere prøve,
når dere vet-
at det aldri vil gå?

Betydde jeg noe for dere,
noe i det hele tatt?

Vær så snill,
hør hva jeg sier:


Det er greit å gi noe et forsøk,
men hvis du først skal,
vær faen meg ærlig!

Gi alt,
eller gi ingenting.

Ikke gå inn for noe,
du vet,
ikke vil gå.



Men hva søren vet jeg.
Tydeligvis-
som jeg har erfart,
ingen bryr seg uansett.

Se neste verk: Vega

Nå er jeg lei...

Mari Christiansen

Mari Christiansen

1 måned, 2 uker siden (175 besøk)

Kommentarer

  • Kamilla Jensen

    2 uker, 1 dag siden

    Jeg føler alt for mye med deg akkurat nå! Godt skrevet :-)

  • ingrid marie hjelmerud

    1 måned, 2 uker siden

    Hei Mari.
    En trist tekst, og veldig følelsesladet.
    Jeg liker at strofene er satt opp på forskjellige måter, du har mye dynamikk i diktet. Du skriver på en veldig "verbal" måte; noe som får leseren til å føle at det er skrevet i "øyeblikkets hete", stappfullt av følelser og sinne og oppgitthet. Det er forsåvidt trist at du skriver om en slik tematikk, og jeg håper såklart ikke du personlig har opplevd å bli sviktet av mennesker slik som du beskriver. Men om du har det synes jeg uansett det er fint at det kan komme gode tekster ut av det som også hjelper til å få utløp for frustrasjon.
    Det er mye spørsmål og sinne i teksten, og diktet ønsker svar på all håpløshet. Ekstra sårt blir det når siste strofe blir:

    Men hva søren vet jeg.
    Tydeligvis-
    som jeg har erfart,
    ingen bryr seg uansett.

    Da får man følelsen av at man har resignert og nesten akseptert at svik og dårlig behandling er noe man skal venne seg til.
    Det er noen små skrivefeil i teksten, som f. eks nokk skrives med en k,
    rett gjerne opp i det, men jeg synes teksten din er bra!

Mer av Mari

Andre i kategorien tekst