00:26 (Tyggegummi)

når du spør meg så
utelater jeg den lille luftlommen av tvil
svelger den, lar den gro til den
blomstrer, strekker seg fra nederst i magesekken, opp gjennom spiserøret mot sollyset
bare for å finne regnbyger
unedbrytelig som tyggegummi
7 års ulykke (eller mer)
Se neste verk: Dikt, uten navn

00:26 (Tyggegummi)

Sebastian N

Sebastian N

1 måned, 2 uker siden (296 besøk)

Kommentarer

  • Sebastian N

    1 måned siden

    Tusen takk for tilbakemeldig! Jeg er generelt en ganske håpefull og naiv person, men har opplevd at tvilen svarer meg med "hva var det jeg sa" litt for mange ganger på rad nå, spesielt det siste halvåret. Det er vel det jeg ble inspirert av. Og været her i bergen som ofte kan være fint og se håpefult ut når man går hjemmefra, men det regner alltid når man skal hjem igjen.

  • ingrid marie hjelmerud

    1 måned, 2 uker siden

    Heisann Sebastian!
    Denne teksten likte jeg veldig godt,
    du skaper utrolig fine bilder med ordene dine.
    Måten du bygger opp setningene dine virker gjennomtenkt, og jeg synes linjeoppdelingen din er god. Du skaper en dynamikk i teksten og jeg synes den dynamikken holdes gjennom hele diktet.
    Selvom jeg selv ikke er en lyriker så synes jeg det er interessant å tolke diktet;
    jeg liker hvordan du beskriver den lille tvilen, og hvordan man velger å ignorere den.
    Og at den konsekvensen blir at tvilen blomstrer opp til noe som kanskje kan bli positivt, men her treffer den regnbygene.
    Noen ganger lar man ofte tvilen komme noen til gode, men blir desverre møtt med at man kanskje skulle snakket ut eller stolt på magefølelsen, for ofte kan det få større konsekvenser å svelge følelsene enn å ta til orde med en gang.
    Jeg er veldig glad jeg fikk muligheten til å lese teksten din, håper å lese mer fra deg!

Mer av Sebastian

Andre i kategorien tekst