Reprise

hver eneste dag står jeg opp for å så legge meg flat igjen; jeg takler ikke å være her lenger og hvis du fortsetter å snakke til meg nå, sier jeg, skal jeg rive meg selv i stykker og sørge for at alle klapper, men du tar tak i hånden min og viser meg hvordan alle rundt oss forsvinner i takt med discolyset samtidig som melodramaet blender meg. du ber meg lukke øynene, sier at det å drømme ikke koster noe men jeg bryr meg ikke om hvor mye det ville kostet for det er det eneste jeg kan klamre meg fast i nå.
Se neste verk: Vega

Reprise

helena winther

helena winther

1 måned siden (150 besøk)

Kommentarer

  • Rune F. Hjemås

    4 uker, 1 dag siden

    Flott begynnelse - "hver eneste dag står jeg opp for så legge meg flat igjen" - her fanger du inn en ganske håpløs følelse gjennom et enkelt, men slående bilde. Hver morgen opp, og så ned igjen. Discolyset og "melodramaet blender meg" gir også fine assosiasjoner til sterke følelser i et ungt sinn. Kanskje kunne du kostet på deg å være litt tydeligere på noen av premissene i teksten - jeg tenker f.eks. på "jeg takler ikke å være her lenger" (hvorfor?) og "rive meg selv i stykker" (hvordan?). Jeg tror det ville gjort teksten enda sterkere!

Mer av helena

Andre i kategorien tekst