Jeg så deg

Jeg så deg. Jeg så deg når du dro på jobb. Du smilte. Det var lyst.
Jeg så deg. Jeg så deg når du kom hjem. Du smilte. Det var lyst.

Jeg så deg. Jeg så deg når du kom hjem. Du hadde det ikke bra. Det var grått, du var skyen.
Jeg så deg. Jeg så deg når du gikk den andre veien. Du var nedfor. Det var lyst, hun kom nå.

Jeg så henne. Jeg så henne når hun dro. Hun gråt, du skrek. Det var grått, det tordnet.
Jeg så dem. Jeg så dem når de kom for tingene hennes. Du slo, han lo. Det var grått, det regnet.

Jeg så deg. Jeg så deg gå den andre veien. Jeg så deg aldri igjen. Det var mørkt, bekmørkt.
Se neste verk: Vega

Jeg så deg

Magnus Almås

Magnus Almås

1 måned siden (232 besøk)

Kommentarer

  • Rune F. Hjemås

    4 uker, 1 dag siden

    Hei Magnus! En fin og formbevisst tekst, der du bruker gjentakelser som et effektivt virkemiddel til å formidle en historie. Hele teksten består av observasjoner fra en utenforstående jeg-forteller. Leseren får korte glimt av hva fortelleren ser, men må selv forsøke å tolke disse observasjonene og sette dem sammen. Det er korte, men effektive nedtegnelser: "Du smilte." "Du var nedfor." I tillegg bruker du været til å illustrere forløpet i historien: "Det var lyst." "Det var grått." "Det var mørkt". Jeg liker også hvordan du nesten umerkelig skifter ut "du" med "hun", og "de". Kort sagt er dette en veldig elegant måte å fortelle på, der du gir akkurat nok til at man bare må lese teksten en gang til, og enda en gang, for å forsøke å henge med på de subtile skiftene og perspektivforskyvningene.

Mer av Magnus

Andre i kategorien tekst