Så hva skjer nå?

Skal du bar late som om du ikke kjenner meg,
og som om du aldri har sett meg før?

Som om du ikke kjørte meg hjem
og kysset meg,
den dagen i mai?

Som om jeg ikke var med deg til Oslo,
og sov over hjemme hos deg
den natten mamma trodde jeg var hos Lina?

Som om vi ikke gikk tur
i skogen,
og endte opp med å rulle rundt i gresset
mens vi kysset hverandre og lo?

Som om vi ikke dro på kino
og spiste pizza på Peppes etterpå,
og var hjemme hos deg halv 12,
selv om jeg skulle på skolen dagen etter?

Som om jeg ikke hjalp deg å male taket i stua,
den dagen,
og sa til mamma at malingsflekkene
var ett "kunstproskjekt" på skolen?

Som om vi ikke har spist middag
i trappeoppgangen
mens vi snakket om alt og ingenting
utallige ganger?

Som om du ikke fortalte meg
hvor mye jeg betydde for deg,
og at vi måtte holde sammen
samme hva?

Som om du faktisk aldri kjørte meg hjem
og kysset meg,
den dagen i mai.

Se neste verk: Vega

Så hva skjer nå?

Kamilla  Jensen

Kamilla Jensen

2 uker, 5 dager siden (120 besøk)

Kommentarer

  • Kamilla Jensen

    1 uke siden

    Tusen takk Rune :-)

  • Rune F. Hjemås

    1 uke, 5 dager siden

    Veldig fint dikt om den vonde følelsen av at noe man trodde man delte med en annen, kanskje ikke ble oppfattet på samme måte av den andre. Det er noe veldig gjenkjennelig med dette, men samtidig greier du å skrive det på en måte som gjør stoffet til ditt eget - som leser opplever jeg det som personlig, men ikke for privat. Du åpner med en anklage - til et "du" som overser jeg-fortelleren. Men i stedet for å gå videre med anklagene, går du inn i minnene jeg-personen har med du-et. Måten du gjør det på, ved å begynne alle versene med ordene "Som om ...", er elegant - her fyller du minnene med en ekstra tyngde, uten at det går ut over det fine i dem. Jeg liker også veldig godt at du avslutter med en gjentakelse av den andre strofen, men med en tilføyelse av ordet "faktisk". Denne lille nyanseforskjellen kan indikere at fortelleren også har begynt å tvile på om alt dette faktisk hendte, men kan også leses som en understrekelse av skuffelsen over du-et. Veldig fint!

Mer av Kamilla

Andre i kategorien tekst