hva faen

Året er 1994 og verden lever.
   Berlusconi blir statsminister i Italia og et fly styrter etter avgang i Russland. Fire menn blir dømt til 240 års fengsel hver for bombeattentatet av World Trade Center, og Østerrike, Finland og Sverige stemmer ja til EU. Norge stemmer nei. Det er februar. Det er kaldt.
   To mennesker kjører så fort de kan til sykehuset for å prøve å kontrollere det ukontrollerbare. Mannen ser på damen som snart skal bli mor til hans andre barn og han tenker; hva faen.  
   Verdensstjernen Kurt Cobain tar for mye dop på en gang og Richard Nixon og Margaret Millar faller død om – men Justin Bieber kommer til verden. Hitra-tunnelen åpnes, jagerflyet «Eurofigher Typhoon» flyr sin jomfrutur og Russiske tropper stormer inn i Tjetsjenia etter ordre fra Jeltsin.
   Året er 1994 og det er OL i lille Norge.
   De sier de er lykkelige. Og de tenker, hva faen. Barnet skal ut denne kalde februardagen og nå vet de to menneskene at det er i ferd med å skje, at dette barnet kommer nå, på denne dagen, de smiler. Verden lever mens vi går i dvale.   
  The Rolling Stones gir ut plata «Voodo Lounge» og Yasir Arafat blir tildelt Nobels Fredspris. Skipet MF-Estonia forliser i Østersjøen og krever 852 liv, 48 medlemmer av en kult begår masseselvmord i den sveitsiske landsbyen Cheiry og en tornado i USA dreper 20. Og i samme øyeblikk som de to menneskene blir foreldre for andre gang blir 68 uskyldige mennesker brutalt drept av serbiske styrker i Sarajevo. De to menneskene er ikke klar over hvilken verden de har brakt barnet til. De er ikke klar over hva som kommer til å hende, hva som ikke kommer til å hende, hvordan livet utarter seg. De er unge, de er lykkelige; de har brakt enda et barn til verden og ingenting kan stoppe dem. Hva faen. De bringer den nyfødte hjem hvor livet nettopp har begynt.
   Men Berlusconi har ikke gått av, massemordet den 22.juli i Norge har ikke hendt, Air France har ikke styrtet. Rybak har ikke vunnet Melodi Grand Prix, det er ingen fare for at euroen kollapser og Hurtigruta har ikke begynt å brenne. Michael Jackson er ikke død, tsunamien som la store deler av Asia i ruiner har ikke begynt på sin første bølge og det har enda ikke vært et jordskjelv i Japan som forårsaker radioaktivt utslipp. Trump er bare en businessmann, Nord Korea truer ikke med atomkrig og ingen vet hvor seriøst AIDS er. Oljen er snart forsvunnet men vi kan se oljefondet fra månen. Året er 1994 og de to menneskene vet ikke hva de har gjort.
   Det faktum at jeg ble født på samme dag som 68 mennesker ble drept fikk meg til å forstå at det ikke finnes noen Gud, og da var jo det problemet så og si løst.   
Se neste verk: Vega

hva faen

Katja  Gujord

Katja Gujord

1 uke, 3 dager siden (107 besøk)

Kommentarer

Mer av Katja

Andre i kategorien tekst