Jeg synes Desember er bittersøt. Både god og vond. Prøver å ta vare på meg selv og ikke minst å slippe andre inn så det ikke blir så ensomt.

Samlet sammen noen setninger jeg har rablet ned de siste dagene. Noen ganger er å skrive som å holde rundt seg selv, ordene blir en varm dyne av trygghet. Tankene mine er ikke bare i hodet, men også i dagboken. Og nå på Trafo. Jeg er ikke alene lengre.