To grunner til å gå

       Sara, Norge
Jeg trodde det skulle være så forbanna lett
Å gå
Jeg har slått så mange dører igjen
Smelt de hardt
Spasert rett ut av det livet jeg levde
Ikke ett farvel til familien
Og vennene?
Falske alle sammen
Jeg går fordi jeg må
Fordi jeg må slippe unna alle ordene
Kanskje burde jeg ha løpt
Folk skal mene så mye
Så mye om mangt
Jeg må flykte
Før jeg lar dem definere meg
Å velge å gå er å velge kontrollen
Over hvem jeg er blitt -
Men det føles ikke lettere
Jeg føler meg ikke friere
En slik tomhet
Det evige spørsmålet:
Quo vadis
Hvor går jeg
Jeg var så innstilt på å gå at jeg glemte
Et menneske bør ikke vandre uten mål
Allerede -

Jeg fortsetter å gå.


       Sarra, Syria
Jeg går fordi jeg må jeg går fordi jeg ikke har noe annet valg enn å gå aller helst vil jeg bli for jeg bare savner alt så mye mamma pappa bestemor bestefar oldemor lillebror bestevennene mine alle ble igjen kanskje er ikke alle i live jeg måtte flykte fordi jeg vil leve men jeg begynner å lure vil jeg egentlig leve jeg er så redd jeg er så redd jeg går her helt alene det er så mange mennesker men jeg er så alene det er så mange mennesker som gjør meg redde for de er like redde som meg og ingen av oss vet hvor vi skal vi vet snart ikke hvor vi kommer fra for hva er igjen av de stedene vi har lagt bak oss et menneske bør ikke gå uten mål vi er alle gale av desperasjonen jeg er så redd jeg vil hyle jeg vil sparke jeg vil slå jeg vil til og med drepe for jeg tror jeg eksploderer av redsel for jeg er så redd iblant skulle jeg ønske jeg bare kunne blitt værende –

Jeg fortsetter å gå.
Se neste verk: Dikt, uten navn

To grunner til å gå

Eline Ruud Kristiansen

Eline Ruud Kristiansen

3 uker, 3 dager siden (293 besøk)

Kommentarer

  • Silje Waters

    3 uker, 3 dager siden

    Veldig, veldig fint skrevet! Dette likte jeg godt. Måten du setter de to hverdagene opp mot hverandre, er noe vi alle gjør med jevne mellomrom, når vi får dårlig samvittighet over egne i-landsproblemer. Men det du får til å gjøre her, er å ikke degradere problemene til Sara fra Norge, for de eksisterer i hennes kontekst. Problemer er kontekstuelle. Samtidig er det mye rom for ettertanke, og det er også fint å da se måten du har satt opp de to tekstene på. Der den første sleper seg av gårde, opplever jeg at den andre er skrevet i hui og hast, i eksplosjonen av redsel. (Bra å bruke eksplosjon her). Samfunnsaktuelle tekster som dette er noe av det viktigste litteraturen kan gjøre.

Andre i kategorien tekst