so9a presenterer sitt arbeide “Paper monster” og blir dermed valgt ut til
månedens TrafoTalent.

Det gjelder et bilde med tekst som viser et objekt - åpenbart snekret sammen
av refuserte forpakningsmaterialer - som gjenbrukes til å konstruere en liten
skulptur. Skulpturen minner meg om en robot, et inntrykk som støttes gjennom
at det brukes strekkode og datapreget skrifttype i bildets tittel. Vi snakker
nemlig både om et bilde og om en skulptur.

Roboten er fotografert fra en vinkel som ligger litt lavere enn dens øyehøyde.
Den blir til betrakterens posisjon som må se opp til robotens ansikt.
Skikkelsen bærer noen menneskelige trekk gjennom rudimenter som minner om
armer og bein, og særlig gjennom ansiktets sinte uttrykk. Det er interessant å
oppdage hvor lite som skal til for å framkalle uttrykk av liv gjennom en
gjenstand satt sammen av dødt søppel. Selv om objektet virker grovt montert,
så har skulpturen en presisjon som gjør at vårt sanseapparat tolker figurens
kroppsspråk som en aggressiv og truende holdning. Det stiller meg mindre
spørsmål om figurens intensjoner enn om hvordan og på hvilke grunnlag vi
egentlig tolker menneskelig uttrykk. Innebygde mekanismer vi har til felles
med steinaldermennesker og dyr, gjør at vi automatisk reagerer emosjonelt.
Skulpturen avslører oss altså muligens som primitive automater som reagerer
emosjonelt på nøkkelsignalene som går ut fra et lite, primitivt søppelobjekt.

so9a velger en røff stil med åpenbart rask, men kontrollert gjennomførelse.
Dette kommer også til syne i bearbeidelsen av noen av sine andre motiver. For
so9a er dette den riktige metoden; sivilisasjonskritikk og en smule opprør
svinger med når vi får se at so9a har noe å skjule. Det ufrivillige
TrafoTalent so9a viser med sitt kraftige uttrykk sans for både det
tredimensjonale og for bildenes verden.

“Paper monster” har potensiale, gjennom at det kan betraktes lenge og en kan
fordype seg i endeløse spørsmål om hva bildene kan gjøre med oss, hva som
skiller dem fra materielle objekter; spørsmål om menneskenes og maskinenes
eksistens og hva det egentlig er som utgjør livet.

Andre Tribbensee, mentor