Opprett bruker
eller
Logg inn
Meny
Lukk
Send pengesøknad
Søk mentorhjelp
Arena
Medlemmer
TrafoTalent
TrafoProfiler
Nyheter
Workshops og konkurranser
Hjelp
Om Trafo
Gode råd
Kontakt oss
Last opp verk
Logg inn
Opprett bruker
Bidrag
Line Berntsen
Jeg sover til formiddagen glir inn i ettermiddagen. I krysningspunktet forsøker jeg å trenge gjennom, men søvnen drar meg tilbake igjen med klebrige fingre, til drømmer som er forlokkende og avskrekkende på samme tid. Jeg skulle ønske jeg hadde papir og blyant på meg. Da kunne jeg notert hvert ord, ...
Kan du holde rundt meg?
Kan du holde rundt meg?
Novelle.
Line Berntsen
Jeg besøkte min venninnes besteforeldre en ettermiddag i juli. De var typiske besteforeldre: snille, gamle og gavmilde. Jeg hadde vært overrasket om de var noe annet. Så jeg vet ikke hvorfor jeg ble overrasket da jeg fikk en nepe. Jeg ble ikke overrasket av at de ga meg noe, snille, ...
Nepen
Nepen
Novelle.
Line Berntsen
Jeg bestemte meg for å ikke dra på jobb i dag. Fra jeg åpnet øynene og så puta på gulvet og kjente hvordan dyna hadde søkt tilflukt ved føttene mine i fosterstilling, hadde jeg bestemt meg. Tanken sprang fram i meg som en selvfølge blant de mange selvfølgene jeg tvinner ...
Steinen
Steinen
Novelle.
Line Berntsen
Da jeg var åtte år, knuste jeg mammas keramikkvase. Den var korallfarget og matchet ikke noe annet av interiøret i stua. Men hun hadde arvet den fra moren sin, så den fikk stå fremme på kommoden; de små porselensfigurene og innrammede fotografiene måtte derimot vike til side. Mamma hadde ikke ...
Vasen
Vasen
Novelle
Line Berntsen
Jeg heller mer grønnsåpe i vannet enn det jeg tror jeg trenger. Dråpene som treffer vannoverflaten setter i gang små vibrasjoner: En påminnelse om at jeg aldri lærte meg kunsten å kaste flate steiner bortover vannflaten. Hver gang kneet mitt streifer bøtta, skvulper vannet nesten over kanten. Jeg holder pusten ...
Flekken
Flekken
Novelle
Line Berntsen
Pappen hennes bygde dukkehus Pappen hennes kjøpte klær som ikke matchet Pappen hennes slepte akebrettet Pappaen hennes hadde en rygg som aldri ble vond Hun ringte pappaen sin ... faren sin ... på søndag. Hun spurte om hun kunne bruke hytta i vinterferien, hvis han og mamma ikke skulle opp ...
Pappaen hennes
Pappaen hennes
Novelle
Line Berntsen
Hun tar fart, stanser, blir stående nølende noen centimeter fra kanten. Hun ser seg litt om, tenker kanskje at det ikke er tydelig hvor ubesluttsom hun er, men det stemmer ikke. Alle på stranden kan se hun vurdere høyden fra stupebrettet i tillegg til sin egen tapperhet. Ti meter over ...
Tårnet
Tårnet
Novelle
Line Berntsen
En dubstep låt fra fem år tilbake dundrer fra sonos- anlegget. En jente jeg ikke husker navnet på roper at noen må skru den av. Kortene har klistret seg til det seige stuebordet, og jeg er usikker på om vi fortsatt spiller. Jeg har kun drukket en øl siden sist ...
Kaya
Kaya
Line Berntsen
Skyggene suser forbi i 100 kilometer i timen. Jeg kan så vidt se omrissene av menneskene, for de er også kun skygger med gjennomsiktige hender på et ratt som etter hvert vil pulveriseres. Hjulene glir lydløst over en glassaktig motorvei. Det er ikke mulig å høre lyden av fart, men ...
Kjøretøyenes korte liv
Kjøretøyenes korte liv
Line Berntsen
Skjermen på mobilen lyser opp sjeldnere. Sengen føles kaldere. Hilsener dør ut. Stillheten er dypere. Jeg har aldri vært redd for å være alene. Av og til er det en gave i seg selv. Lufta er lettere å puste i og fallgruvene grunnere. Jeg har aldri vært mørkeredd, for om ...
Stillheten er dypere
Stillheten er dypere
Line Berntsen
Av og til tar jeg et tankeeksperiment; Han og jeg er på en øde øy. Et øde feriested uten turistmassene, de like hotellene og billige drinkene, men med palmer, kokosnøtter og kritthvit sand. De første ukene hadde blitt som ”the honeymoon days.” Vi er strandet, men vi har hverandre. Et ...
Øya
Øya
Line Berntsen
Sjokk er lammende. Du blir stående og prøve å absorbere og bearbeide. Alt stopper, og en ny kurs må settes. Hun stopper. Hun merker ikke engang at hun har stoppet. Pulsen hennes er fortsatt høy. Hun drar inn kald luft ned i lungene. Hun forsøker å blunke vekk svette som ...
Skinnjakken
Skinnjakken
Line Berntsen
Noen ganger føler jeg meg like skamfull som jeg pleide å gjøre da jeg var et barn. Jeg blir knust av vekten av alles blikk. Jeg blir liten. Hvert sekund som går der jeg ikke kommer på noe å si til mitt forsvar er en pinefull ydmykelse. Jeg vil så ...
Skamfull
Skamfull
Line Berntsen
Da jeg sov var jeg en due. Ikke en hvit en som magikere har i hattene sine. Ikke et symbol på fred og kjærlighet. Jeg var en grå due. En grå og rufsete due. En av dem som leter etter matrester på restauranter og alltid går litt for nærme. Jeg ...
Da jeg sov var jeg en due
Da jeg sov var jeg en due
Line Berntsen
Hun har sydd en hvit kjole til dukken. Kjolen drar hun varsomt over den tynne porselenskroppen, før hun binder et blått silkebånd rundt livet. Hun gjør det forsiktig, som for å sørge for at den lille ikke får vondt. Det eneste som mangler er skoesken hun fant på loftet, som ...
Å glemme
Å glemme
Line Berntsen
Jeg tar langsomme slurker av iskaffen. Det gir meg noen ekstra sekunder på å finne på noe å si neste gang det blir stille. Noen ganger benytter jeg øyeblikkene der jeg ikke har noe å si til å pugge navn på folk de snakker om. Folk som jeg ikke har ...
En ensom frihet
En ensom frihet
Line Berntsen