Opprett bruker
eller
Logg inn
Meny
Lukk
Send pengesøknad
Søk mentorhjelp
Arena
Medlemmer
TrafoTalent
TrafoProfiler
Nyheter
Workshops og konkurranser
Hjelp
Om Trafo
Gode råd
Kontakt oss
Last opp verk
Logg inn
Opprett bruker
Bidrag
Andine Sæle Løvdal
De fleste av oss vil si at livet er en berg- og dalbane. Jeg skal ikke motsi den konklusjonen, men noen av oss har en mer turbulent og intens berg- og dalbane. Hvis du ikke forstår, mener jeg Norges høyeste fjell, og kjelleren som det dypeste punktet av havet du ...
Livet som en berg- og dalbane
Livet som en berg- og dalbane
Andine Sæle Løvdal
Det forblir noe som likner en vegg en vegg av stillhet Jeg lider i en rolle med et brukket hjerte, skal vi takle så mye smerte? Vi skal visst det Vi skal alltid tåle mer Jeg løp av sted Jeg var ikke rolig Det kom for å jakte Jeg snudde ...
Avmakt
Avmakt
Andine Sæle Løvdal
Jeg står ved busstoppet. Bussen kommer. Lysene reflekterer i snøen, og gjør at jeg legger mobilen ned i jakken igjen. Høyre side. Jeg er nødt til å sitte på høyre side av bussen. Bussen stopper et par sekunder etter jeg har tatt ut hånden. Jeg har såpass med tålmodighet, at ...
Høyre side
Høyre side
Andine Sæle Løvdal
Rommet fylles av et intet. Det er kaldt. Jeg svetter. Klokka er fire på natten. Igjen fikk jeg ikke sove. Igjen våknet jeg opp i en tordensky av panikk. Igjen våknet jeg opp med smerter i hoftene. Hver kveld ligger jeg på vakt. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjemmer ...
Det kom en dag der det ikke var verdt det
Det kom en dag der det ikke var verdt det
Andine Sæle Løvdal
De fargede hender jeg hadde dem Nå farger jeg med svart Hele livet ventet jeg på mine egne eventyr Jeg ser at de ikke er der Jeg lot bensinen treffe huden Jeg valgte selv å legge meg i ilden Jeg forklarte alt sammen, mens jeg snudde meg og døde Fra ...
Fargede hender
Fargede hender
Andine Sæle Løvdal
Når skyene blir lave, står sola enda høyt? Jeg ser ikke klart, før jeg slutter å gråte Jeg falt fra taket, og startet en brann Jeg rev ned en bygning, jeg så ansiktet ditt mamma jeg visste det var for sent Jeg skulle ikke holde fast, i det jeg trodde ...
Skyene ble for lave
Skyene ble for lave
Andine Sæle Løvdal
Hodet mitt svirrer i luften. Håret er vått, og kroppen skjelver så intenst. Munnen fortsetter å gjenta navnet ditt, selv om du ikke kan høre meg. Hendene fortsetter å klemme på den blå fargede kroppen din, selv om du ikke kan kjenne meg. Øynene fortsetter å stirre på det lyse ...
Hodet under vann
Hodet under vann
Drukningsulykke
Andine Sæle Løvdal
Jeg holdt deg i min hånd, det tok litt tid før du slapp trykket rundt fingrene Det tok noen minutter maskinen begynte å pipe jeg skjønte at du ikke lenger var med meg jeg kjente en hånd på min skulder en svak kvinnestemme som sa "kondolerer så mye" jeg fortsatte ...
Revet bort fra meg
Revet bort fra meg
Andine Sæle Løvdal
Jeg hører en rolig stemme si mitt navn Jeg åpner de i stillheten hun er rolig, kremter lett Tennene hennes blender meg Jeg lytter til pipingen Lyden av klokken som tikker på veggen jeg innser at jeg er på et sted jeg har vært før En skamfølelse Ydmykhet og svakhet ...
Den godtatte stillheten
Den godtatte stillheten
Andine Sæle Løvdal
I kveld forsto jeg Hvorfor mennesker gir opp, og slutter å se det gode i ting I kveld forsto jeg At de fleste rundt oss, aldri vil kunne forstå I kveld forsto jeg at døden, er en avsluttende og uendelig ting men en ting jeg vil forstå når jeg er ...
dødens farvel
dødens farvel
Andine Sæle Løvdal
Øynene hennes faller Hennes sinn har stoppet å blomstre Blikket fomler seg i speilet det finnes ikke mye å se det finnes ingenting ekte Hun har en sjanse men det finnes ingen blå himmel hun har sett sine grunner hun har fylt stedet sitt ferdig hennes øyner er bløte alt ...
Hennes siste
Hennes siste
Andine Sæle Løvdal
det er ingen som tar sitt eget liv i et selvmord. det er noen andre inni deg. tror du det er dem som kontrollerer bladet? tror du det er dem som surrer det rundt halsen? tror du det er dem som trekker avtrekkeren? svelger de pillene? De skriver kanskje sitt ...
selvmord
selvmord
Andine Sæle Løvdal
Jeg sitter i den hvite stolen. Veggene er gulfarget, det henger bilder av blomster på veggene. Masse bøker ligger flatt i hyller, alt om lidelser og temaer ingen snakker om. Jeg kikker opp på damen som sitter framfor meg. Hun smiler svakt. Jeg vrir blikket til bildet på veggen. Hun ...
død og i live
død og i live
Andine Sæle Løvdal
Dagen etter jeg gav opp, våknet jeg jeg lagde frokost jeg slappet av dagen etter jeg gav opp, ble jeg forelsket ikke i nabogutten eller gutten i klasserommet jeg ble forelsket i mamma, som satt på sengekanten og presset puten min mot seg Den luktet som meg jeg ble forelsket ...
Dagen etter
Dagen etter
Andine Sæle Løvdal
Ser du meg leve? Ser du meg døende? jeg fortjener ikke dette jeg burde gjøre bedre hvorfor har jeg deg gjøre det? jeg lar deg stå over meg og slå, du sprenger blodårene i ansiktet mitt jeg stopper deg ikke Hodet henger i tråden kroppen er på slep etter hodet ...
Se meg leve, se meg dø
Se meg leve, se meg dø
Andine Sæle Løvdal
Brystet mitt er dekket hører du meg puste? Ansiktet mitt lager lyder du prøver å forsikre meg om at alt blir bra Jeg skulle ønske jeg kunne endre meg men kanskje det ikke ville gjort noen forskjell jeg har kommet et stykke men ser noe som er i ferd med ...
Det er greit, la meg gå
Det er greit, la meg gå
Andine Sæle Løvdal
Du sender meg en melding. Det er en lang melding. Jeg leser den. Jeg leser den igjen. Hundre ganger. Det svir i brystet mitt. Jeg svarer deg ikke. Jeg klarer ikke å svare deg. Dagene går videre. Jeg tenker på deg. Jeg savner deg, men vet jeg ikke burde. Det ...
Du er der alltid
Du er der alltid
Andine Sæle Løvdal
Jeg kjører nedover veien. Jeg kommer til vannet. Jeg stopper. Jeg setter meg ned på bryggen. Jeg puster. Stille vrir jeg på hodet. Nakken er vond. Jeg må ha sovet feil. Jeg kikker utover vannet, bølgene er krappe. Tankene flyr gjennom hodet. En stemme tvinger seg frem i hodet. Jeg ...
Adjø
Adjø
Andine Sæle Løvdal
Jeg står under vannstrålen. Vannet renner ned i øynene, og drar med seg små mengder såpe som gjør at de begynner å svi. Jeg får i det minste vondt en annen plass. Jeg har alltid vært en jente som skal prøve å følge et ideal jeg har lagd til meg ...
Vi glemmer livet
Vi glemmer livet
Andine Sæle Løvdal
Jeg virvler. Somler. Stirrer. Forsvinner. Det går på rundgang. Jeg går noen sirkler rundt i rommet, stopper etter noen runder å stirrer på et bilde som henger på veggen. Øynene mine fomler seg rundt på bildet. En tåre renner langsomt før den treffer bakken. Jeg forsøker å hviske til veggen, ...
Ingenting uten stillhet
Ingenting uten stillhet
Depresjon, selvmord og selvskading.
Andine Sæle Løvdal
Jeg gir noen hjertet mitt de velger å ødelegge det Jeg prøver å dra smerten bort jeg lurer på om jeg vil finne noen som vil fylle meg opp om jeg noen gang vil klare å rømme fra fryktene mine jeg sniffer dette som ligger på bordet jeg sluker den ...
Dag etter dag
Dag etter dag
Andine Sæle Løvdal
Det føles ut som om det var i går du lyste opp verden med smilet ditt. Du likte egentlig aldri smilet ditt, men det gjorde jeg. Kanskje det ikke var perfekt, men det var ditt. Jeg likte alt som var ditt. Smilet ditt, ansiktet ditt, måten du gikk på og ...
Skulle ønske du var her
Skulle ønske du var her
Andine Sæle Løvdal
Jeg sitter med brygga, de krappe bølgene slår seg inn mot steinen. Tesene mine dupper opp og ned fra det lunka vannet, og albuene siger seg lenger ned mot plattingen. Øynene mine får med seg solbrentheten på leggen, det er mer på venstre enn høyre. Skyggen min treffer ikke bakken, ...
Den stille kvelden
Den stille kvelden
Andine Sæle Løvdal
Noen ganger føler jeg meg ensom jeg skammer meg over å si det Noen ganger tenker jeg på hvor mye ensomhet et menneske kan kjenne på Ikke mer enn sin egen vekt? det ensomme smilet er større blikket mitt er mer intens Noen ganger blir jeg sett på som et ...
Ensom
Ensom
Andine Sæle Løvdal
Noen ganger føler jeg meg ensom jeg skammer meg over å si det Noen ganger tenker jeg på hvor mye ensomhet et menneske kan kjenne på Ikke mer enn sin egen vekt? det ensomme smilet er større blikket mitt er mer intens Noen ganger blir jeg sett på som et ...
Ensom
Ensom
Andine Sæle Løvdal
Du var min bestevenn, og jeg trodde endelig jeg skulle ha et menneske i livet som ikke skulle forlate meg som alle andre. Du lovet meg det, du lovet meg at du ikke skulle dra fra meg, etterlate meg i søpla som de andre hadde gjort. Det tok tid før ...
Bestevennen min
Bestevennen min
Andine Sæle Løvdal
I naturfagtimen lærte jeg At hver celle i kroppen vår Blir byttet ut hvert syvende år Det er godt å vite at jeg en dag vil ha En kropp du aldri har tatt på
Kropp
Kropp
Andine Sæle Løvdal
Jeg har alltid lovet at jeg aldri skal la meg falle. Det var et løfte jeg lagde til meg selv i sjette klasse, tre år etter første gang jeg opplevde å være et offer for første gang. Kjenner jeg meg selv rett, er jeg ganske sikker på at det løftet ...
Verden er urettferdig
Verden er urettferdig
Andine Sæle Løvdal
Sitter på en trone av bein Stirrer på det kalde måltidet Du prøver å fortelle meg Det er ikke kroppen du elsker Skallet som er skjult inni der Jeg dreper det Den biten du kan kjenne på Du vet jeg kan sulte meg Til jeg dør Det er biter Biter ...
En trone
En trone
Andine Sæle Løvdal
Jeg liker lukten av svetten din fra nakken når du bøyer deg. Jeg liker måten du reiser deg opp fra stolen, benet henger litt på skakke. Jeg liker måten du ser på meg, med de blanke, mørkeblå øynene dine. Jeg liker måten du ler på, og de gulaktige tennene dine ...
Og så kom mørket
Og så kom mørket
(inspirert av et dikt/tekst jeg leste en gang, husker bare ikke hva).
Andine Sæle Løvdal
Forrige
Neste