TrafoProfil: Sara Westergaard Karlsen

Publisert 16. juni 2016

Sist oppdatert 16. juni 2016

News article image

En samtale, en sang, et ord fra en sang, en følelse fra en tone, en farge eller en lukt, bøker, et ansikt sett fra en spesiell vinkel i et spesielt lys – Sara kan finne inspirasjon til nye bilder nesten over alt.

Faste Trafo-brukere vil lett kunne kjenne igjen tegningene og maleriene til Sara Westergaard Karlsen. De er ofte drømmeaktige i uttrykket og alltid forseggjorte i utførelsen. De er bilder laget av en kunstner som virkelig vil noe.

Når Trafo tar kontakt for å bli bedre kjent, forteller da også Sara at kunsten alltid har vært en viktig del av identiteten hennes. Den har gitt henne en følelse av mestring og en mulighet til å uttrykke følelser, den har vært noe å holde fast i gjennom oppvekstårene.

– Jeg kommer fra en liten by utenfor Stavanger, begynner hun når Trafo ber henne fortelle om seg selv. – Jeg har tegnet helt siden jeg var gammel nok til å holde en blyant i hånden, og har, enkelt og greit, fortsatt med det. Jeg har jobbet med digital kunst, blekk, akvareller, akryl, stoff (malt på og sydd), kullstift i tillegg til blyanttegninger, som var det alt startet med.

Når og hvordan oppdaget du kunsten?

Jeg har som sagt tegnet siden jeg var liten, noe jeg tror alle har gjort. Jeg kan huske at jeg fikk skryt for en elefant jeg tegnet i barnehagen. Hvor fin den måtte være for å få skryt i barnehagealder, er riktig nok en annen sak, men jeg stoppet aldri.

Jeg har gått i lære hos Stian Heimlund Skjæveland og gått på kulturskolen. Ellers har jeg tegnet og malt selv. På videregående har jeg gått på studiespesialiserende med formgivingsfag. Å få tegne flere ganger i uken har hjulpet mye på min fremgang, men viktigst er det jeg har gjort på fritiden, hvor jeg fritt kan eksperimentere og la kreativiteten løpe løpsk.

Hva er det kunsten gir deg som du ikke finner andre steder?

Kunsten har alltid vært det jeg knytter nærmest min identitet. Å vokse opp, noe jeg for så vidt ikke er ferdig med enda, innebærer at man går gjennom mange endringer. Å kunne ha en del av identiteten å holde seg fast til har vært en hjelp opp gjennom årene. Å kunne uttrykke følelser, og å oppleve en utvikling i kunnskap og utførelse, mestringsfølelsen det gir, har også vært viktig.

Du jobber stort sett med tradisjonelle teknikker som blyant, tusj, akvarell og kullstift. Hvorfor velger du disse fremfor digitalt tegnebrett?

Et enkelt svar på det er at jeg rett og slett har mest erfaring med tradisjonelle teknikker. Jeg jobber også en del i Illustrator og Photoshop på tegnebrettet mitt, men det er for det meste i sammenheng med jobb, skoleoppgaver eller skissearbeid. En av favoritt-tingene mine å gjøre er å tegne raske anatomiskisser i Photoshop.

Jeg har dessverre en tendens til å miste interessen når det gjelder lengre digitale arbeider. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, for jeg kan sitte foran et lerret i uendelige timer.

Å jobbe tradisjonelt er litt mer begrenset, og åpner på den måten nye muligheter, om det gir noen som helst mening. Digital kunst kan være så mye, og jeg har rett og slett ikke erfaringen til å forme uendelige muligheter til et lite verk.

Jeg er også en fan av å ha ting fysisk. Jeg har slekt som ofte har lyst på kunst, men jeg greier ikke å gi det fra meg før det har gått en stund. Da er det også en fare for at jeg misliker verket såpass mye at jeg gjemmer det vekk i et skap.

Har du noen kunstneriske forbilder du vil fortelle om?

Jeg har svært mange kunstneriske forbilder, så å skulle velge ett ville vært nært sagt umulig, ettersom kunsten min går i mange ulike retninger. Likevel vil jeg si at sangene til Susanne Sundfør inspirerer meg.

Hvor finner du inspirasjon utenfor kunsten?

Jeg kan finne inspirasjon fra en samtale, en sang, et ord fra en sang, en følelse fra en tone, en farge eller lukt som bringer minner, bøker, et ansikt sett fra en spesiell vinkel i et spesielt lys… lista er nesten uendelig.

For tiden går du på studiespesialisering med formgiving ved Vågen videregående, og tidligere har du gått på kulturskolen og vært elev hos kunstneren Stian Skjæveland. Hvilken verdi ser du i å ta en formell kunstutdannelse fremfor å finne ut av ting på egen hånd?

Jeg ser definitivt en verdi i begge deler, og jeg har også benyttet meg av begge deler.
Gjennom opplæring hos Stian Skjæveland, kulturskolen og kunstfag på skolen har jeg lært nye teknikker, fått nye perspektiv, lært om gammel og ny kunst og fått tilbakemeldinger fra fagfolk med erfaring. Dette har ført til at læringsprosessen min har blitt mer effektiv og produktiv. Jeg har på denne måten fått innflytelse fra kunstnere og stiler jeg kanskje ikke hadde oppdaget på egenhånd, eller oppdaget på “feil” tidspunkt, om man kan si det.

Til tross for alle disse positive sidene vil jeg fremheve verdien av å prøve seg frem på egenhånd: Det er ens egen motivasjon som er det som til slutt forbedrer, ikke andres ønske om at du skal bli bedre. Uten egen eksperimentering hadde jeg gått glipp av mye læring, viktig feiling og heldige tilfeldigheter.

På egenhånd har jeg også tilnærmet meg nye teknikker på en ny måte, og ved å tegne og male uten en tanke for annet enn kreativiteten, har jeg også formet min egen stil.

Hva jobber du med akkurat nå?

Akkurat nå har jeg blitt ferdig med en hektisk periode med opptaksprøver til videre utdanning. Nå fokuserer jeg mest på skolefagene de to siste månedene av videregående, men jeg gleder meg til sommeren.

Jeg planlegger å utfordre meg selv med å jobbe med å tolke tekst i en større grad enn før. Jeg fant en gullgruve i Frøydis Sollid Simonsens “Hver morgen kryper jeg opp fra havet”. Susanne Sundfør sine sanger er også en viktig kilde til inspirasjon. Jeg finner stadig tekster på Trafo som sår en spire av inspirasjon.

Det blir nok mye akvarell og pennetegninger fremover, men jeg håper jeg får satt av litt mer tid til akryl også.

Hvilke ambisjoner har du for kunsten din på lengre sikt?

Jeg har veldig lyst til å jobbe som illustratør og grafisk designer. Mitt største mål i livet er å gjøre det. Det er som om de siste årene av ungdomsskolen og videregående har ledet meg ett skritt av gangen mot dette feltet innen kunst. Jeg er glad jeg er motivert og har en klar tanke om hva jeg vil i yrkeslivet.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg bruker Trafo til å legge ut alt jeg lager. Her er det ikke så viktig å vise seg fra sin beste side, men å få ut alt det kreative en har å komme med. Tilbakemeldinger fra andre medlemmer og gjestementorer er uvurderlig. Det profesjonelle miljøet kombinert med lav liste for hva som kan legges ut, gjør det lett å bidra med sitt.

Se flere av Sara sine arbeider på profilsiden hennes og på Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.