I juni har fotograf Rebecca Jafari vært vår GjesteMentor og har “vannet” Trafos medlemmer.
Oppsummerende ord om å være gjestementor på Trafo i juni.
Verdien av skissen
Juni er en måned hvor alt vokser og gror. Tomatplanta mi i vinduskarmen har i juni gått fra å se ut som en grønn plante til å bugne av små tomater. I et forrykende tempo utvikler naturen seg i juni, som om jeg ser planer og trær vokse! Og den samme følelsen har jeg fått gang på gang her på Trafo. Jeg kan føle energien til dere unge, talentfulle, modige kunstnerspirene der ute. Jeg ser dere vokse og gro og jeg har prøvd å vanne der jeg kan.
Noen ganger har denne ”vanningen” bestått av å gi ros og oppmuntring, men som regel har jeg stilt spørsmål ved tanken rundt verket, foreslått endringer eller lurt på sammenhengen til andre verk én og samme bruker har lagt ut. Jeg håper noe har vært nyttig!
Modige er dere, vet dere det? Modige fordi mange av dere legger ut verk som ikke nødvendigvis er helt ferdige. Verdien av skissen, kladden, testen, synes jeg ofte er undervurdert. Det å tørre å vise kunst og tanker som kanskje ikke er helt ferdig tenkt, som det er mulig å endre på. Ofte er det først når man viser arbeid til andre – når man gir slipp på kontrollen over eget verk – at man faktisk kjenner og føler hva men egentlig synes om det. Føles det ekte? Er jeg stolt? Hva vil jeg endre?
Klart det kan være forvirrende hvis man får ulike perspektiver og klart det kan føles både utrygt og tøft å legge ut noe som ikke føles 100 prosent (tro meg, I know!). Men. Jeg tror på at det er viktig å stille disse spørsmålene.. Så mitt råd er: Fortsett å tørre å legge ut skisser her på Trafo! Tør å gi hverandre tilbakemeldinger. Når dette er sagt, for all del: lytt mest til deg selv. Alle andre kan mene hva de vil, til syvende og sist er det du og bare deg som må stå inne for kunsten du skaper.
Nok om skissen, tilbake til juni. I min egen boble har jeg hver dag satt meg ned og klikket meg fra verk til verk her inne, latt meg blitt revet med av tekstene dere har skrevet, latt meg røre av bildene dere har lagt ut, nysgjerrig lyttet til musikken. Jeg har forsvunnet inn i verkene deres og prøvd å forestille meg hvem dere er og hvor dere vil. Det er jeg takknemlig for.
Takk, takk, takk! For inspirasjonen dere har gitt meg, for svar på tilbakemeldinger. Jeg heier på dere alle sammen. Helt til slutt vil jeg trekke fram fem verk jeg husker spesielt godt.
Ha en nydelig sommer, alle sammen!
Vedbjørn Pettersens kulltegninger – originalt, sammenhengende, lengter etter å se zinen.
Sebastian N sine korte dikt med klokkelsett – hjertebank, bading i ord, en ekte nerve.
Nora Savosnics fotografi av moren hennes – nært, personlig, ekte, ville se mer.
Charlotte Førdes uklare fotografi av potteplane og badevekt (!) – modig, kult, originalt.
Rebecca Jafari