TrafoProfil: Ulrik Ravn Jensen

Publisert 27. september 2017

Sist oppdatert 28. september 2017

News article image

Ulrik lager musikk og skriver lyrikk uten å bry seg om regler. Stikkordene er lyd og fri kreativ utfoldelse.

Ulrik Ravn Jensen er student ved Norges musikkhøgskole (NMH) med waldhorn som hovedinstrument. Men i pausene skriver han lyrikk.

Når Trafo spør om det er noen sammenheng mellom disse svært forskjellige uttrykksformene, svarer Ulrik på karakteristisk poengtert vis: – Jeg spiller for å spille og skriver for å skrive.

Kanskje er det best å la ham begynne med begynnelsen.

– Mitt navn er Ulrik Ravn Jensen, en 22 år gammel gutt fra Larvik som for tiden bor i Oslo og studerer der.

Ved siden av kandidatstudiet i klassisk utøvende musikk vikarierer jeg en del rundt i de norske orkesterne, har mange kammermusikalske jern i ilden samt en del tverrfaglige prosjekter på gang.

Ved siden av et stort musikalsk virke skriver jeg også mye lyrikk.

“Ser du, ser jeg” (utdrag). Dikt: Ulrik Ravn Jensen. Tonesetting: Magnus Murphy Joelsen. Liveopptak av og med Vestfold Jazzensemble.

Hvem eller hva var det som vekket din interesse for poesi?

På et skriverksted på barneskolen skjedde det noe magisk. Jeg husker det så godt. Klassen min og jeg ble lært opp i diktskrivning av en såkalt forfatter. Hun ga oss masse regler om form og hvilke ord som var riktige og hvilke som var feil.

På slutten av dagen skulle vi presentere det vi hadde kommet opp med, etter lærerens oppskrift, og jeg husker så godt hvor stolt jeg var da jeg leste opp det jeg hadde skrevet, og enda bedre husker jeg skuffelsen i ansiktet til læreren når jeg hadde brutt med alle reglene hennes og gjort det helt “feil”.

Hva med musikken? Hva var det som fikk deg i gang?

Som de fleste blåsemusikere i Norge startet jeg i korps, og har siden det jobbet meg gjennom kulturskole, talentutviklingsprogram på Norges musikkhøgskole og et år på Ingesund Musikkhøgskole, før jeg startet bacheloren jeg går siste året av på NMH nå.

Jeg elsker musikk og det var tilfeldig at horn ble mitt talerør for musikalsk utrykk.

Jeg kommer ikke fra en kunstfamilie og er takknemlig for det, men som pappaen min alltid sier: – Jeg spiller ikke noe instrument, men er helt konge til å spille skiver.

Det setter et lite bilde på hvor jeg kommer fra. Det har alltid vært lyd og fri kreativ utfoldelse, noe jeg setter utrolig stor pris på.

Diktene dine synes ofte å ta utgangspunkt i et konkret bilde for så å gå over i mer abstrakte assosiasjoner. Hvor finner du inspirasjon?

La meg svare med en liten ting jeg skrev en gang:

PÅ SAKTHANSHAUGEN

Fant inspirasjonen
Der hvor
Hun gjemte
Tærne

Under gresset

Du går for tiden på Norges Musikkhøyskole. Hvordan fungerer vekselbruket mellom musikk og poesi? Er det to helt forskjellige ting eller skriver du for eksempel låttekster?

Jeg forholder meg til det som to separate talerør. Jeg spiller for å spille og skriver for å skrive.

For meg er det helt to forskjellige ting, og det bruker jeg aktivt for å uttrykke meg.

Når jeg skriver, komponerer jeg. Ordene er fysisk på arket, i motsetning til tonene som forsvinner med en gang jeg spiller dem.

Hvorfor har du aldri publisert musikk, bare tekster, på Trafo.no?

Fordi jeg mener musikk rettferdiggjøres bedre på en scene i direkte interaksjon mellom publikum og utøver.

Hva jobber du med akkurat nå?

Forbereder meg til de musikalske prosjektene som kommer og skriver i pausene. Det er mye spennende som skjer hele tiden, og jeg føler meg privilegert som får lov til å gjøre det jeg liker best.

Hvilke ambisjoner har du på kortere og lengre sikt?

Jeg har erfart at de beste tingene i livet kommer til deg når du minst venter det. Jeg prøver å leve litt etter dette, så når det kommer til ambisjonene mine, prøver jeg å forholde meg ydmyk og nyte opplevelsene som de kommer uten for mye ambisjoner knyttet til seg!

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg har brukt Trafo som en plattform til å oppleve forskjellige kunsttutrykk fra jevnaldrende likesinnede. Trafo har både inspirert og motivert meg til å åpne øynene for alle mulighetene vi har som skapende mennesker gjennom seks år, noe jeg er takknemlig for.

Ved flere mentorsamarbeid og støtte til å gjennomføre store visjonære prosjekter i en tidlig fase av virket som kunstner har muligheter fra Trafo vært utrolig uvurderlig.

Tusen takk!

“På veggen” (utdrag). Dikt: Ulrik Ravn Jensen. Tonesetting: Magnus Murphy Joelsen. Liveopptak av og med Vestfold Jazzensemble.

Les flere av tekstene til Ulrik på profilsiden hans. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.