Februar har vært en interessant måned på trafo. Først og fremst på grunn av det høye nivået og det store spekteret av kunstnere og uttrykk inne på plattformen. Jeg fikk oppleve mange stemmer som fascinerte og inspirerte. Noen gjennom enkeltverk og andre gjennom verkene sett i sammenheng med hverandre – altså gjennom sine kunstnerskap.

To av kunstnerne jeg vil trekke frem etter denne måneden er profilene Vilde Vikse og HaHaHa HeHeHe.

Vilde Vikse er en tekstforfatter som gjennom sine tekster blir kjent med - og skriver gjennom sine karakterer. Selv om det er karakterens stemme og opplevelse av omgivelsene som kommer frem i ordvalg form og stil betyr ikke dette at Vikses signatur ikke er tilstede. Det er den så absolutt! Hennes mørke og vrengte universer er en intens leseropplevelse og jeg har nytt å la meg lokke med inn i skyggene. Virkelig min cup-of-tea.

Profilen HaHaHa HeHeHe var lenge et mysterium for meg. Jeg turte liksom ikke å kommentere noen av verkene for jeg følte at det var for ”kult” for meg og at jeg kom til å misforstå og drite meg ut uansett hva jeg skrev. Da jeg derimot fikk oppleve mer av materialet og bli kjent med selve kunstnerskapet ble jeg veldig nysgjerrig på denne profilen. HaHaHa HeHeHes profil er i seg selv et slags kunstverk som besøker oss fra en annen verden. Kunstnerens surreale, underlige og morsomme arbeider er vanskelige å konkretisere i ord, men fascinerer like vel. Kanskje nettopp fordi hele innholdet virker som det er fra en annen dimensjon. En utenomjordisk eller ”utenomurversisk” kunstner som har infiltrert trafo.

Jeg vil oppfordre alle på forumet til å fortsette å kommentere på hverandres bidrag. Vi skaper jo tross alt det vi skaper for at andre skal få oppleve det, og da er det alltid fint å få mange tilbakemeldinger slik at man kan se hvordan verkene resonnerer hos publikum. Det ligger et veldig stort potensiale i Trafos tverrfaglighet. Hva er en billedkunstners forståelse av diktet du har skrevet, og hva er dikterens forståelse av din skulptur? Jo mer vi diskuterer, desto større, men samtidig mer spesifikke, vil arbeidene bli.

Som jeg skrev i introduksjonsteksten da jeg begynte som gjestementor i begynnelsen av måneden er forståelsen av kunst subjektiv.

Mens jeg kommenterte på bidragene inne på Trafo oppdaget jeg også at kunstnerne tok ordene mine for god fisk uten å stille spørsmål eller diskutere verkene frem og tilbake. Dette er selvsagt lett å gjøre om man opplever at noen er velformulert og kanskje ”kommet lengre” rent karrieremessig. Like vel vil jeg oppfordre trafoistene i sine videre møter med både mentorer, kunstfaglærere og kolleger å undersøke om tilbakemeldingene samsvarer med deres mål, stemme og det dere forsøker å fortelle gjennom verkene. Ta imot tilbakemeldingene i lys av verket du har skapt og hvem du er som kunstner. Ikke vær lydig og flink, men se heller om den som gir tilbakemeldingene først og fremst har forstått hva du forsøker å formidle gjennom verket. I kunsten er vi alle like!

Jeg sender dere masse kjærlighet og gleder meg til vi ses på en av deres vernissasjer, premierer, konserter eller lanseringer om ikke lenge. Stå på videre!

Gode ønsker
Ibrahim

Mer om Ibrahim? Se hans introduksjonstekst her, og hans Trafoprofil her.