Det er krevende å skulle velge kun ett talent for februar ut i fra så mange ulike arbeider av høy kvalitet. Benedict Barkalds ‹‹Tresnitt›› viser en dreven og stemningsunderbyggende fargebruk. Vilde Vikses tekst ‹‹Paula Modershon-Beckers Død›› er både fengslende og utfordrende på samme tid. Valget falt til slutt på Sigrid Tveiten og kollasjen ‹‹s. 109-110››. Verket er et scannet oppslag av en notatbok med et grafisk mønster frihånds-tegnet med blå tusj som dekker oppslaget. På venstre side er et fotografi av en brødskive med kaviar limt på og streket over tre ganger på to av fotografiets hjørner med en tykkere gul tusj. Videre er dette motivet gjenspeilet på høyre side av boken med utsmurte gule felt og en stor rød flekk, som for å understreke at kaviaren i fotografiet ble smurt ut over siden i det boken ble lukket første gang.

Under bildet har Tveiten skrevet følgende; “Tullet rundt med klipp og lim og tusj og maling”. Det gir meg et inntrykk av at hun har tillat seg å føle seg fram i den kreative prosessen og beveget seg inn i et spennende landskap av grafikk, illustrasjon og kollasjekunst. Dette gir assosiasjoner til dagdrømmer, skribling i notatbøker og en mer eller mindre ubevisst stimulering av tankestrøm og kreativ energi. Det synes jeg er utrolig spennende, og jeg får lyst til å se flere arbeider som denne kreative reisen resulterer i.

Det er fantastisk hvordan et i utgangspunktet endimensjonalt verk visuelt evner å gå utover sine flate sider, videreutvikle seg til et objekt med dybde (dette er spesielt tydelig på høyre side av oppslaget) og på denne måten gi et større helhetlig inntrykk og følelse av hva de ulike uttryksformene kan gjøre. Dette er en morsom og kreativ bruk av boka som format, og ikke minst overgangen mellom de ulike uttryksformene som binder det hele sammen på en spennende måte.

Som publikum er det interessant å utforske hvordan hun beveger seg i kollasjen med ulike uttryksformer som tusj, fotografi og maling. En leken bruk av grunnfargene rødt, gult og blått er med på å skape et større spill i motivet, samtidig som det underbygger hennes frie og utforskende stil.

Ved å åpenbart utnytte og leke med ulike muligheter fotografi, maling og tusj kan gi, presenterer Tveiten et spennende verk som viser stort potensiale for videreutvikling av kunstneriske evner. Det blir spennende å følge med på hvor hun tar dette videre.

Julie Lauritzen