I mai har vi sett en rekke spennende kandidater publisere sine verk på Trafo sine nettsider. Fantastisk mange flotte tekster og visuelle verk produsert av unge kunstnere og forfattere; for det er virkelig det dere er! Så mange verk som snakker om det å være ung, og om de utfordringer man møter på veien mot voksenlivet. Jeg kjente meg virkelig igjen i mange av dem!

Jeg vil først trekke frem en tekst skrevet av Kristine Saga Hammerstad. På to korte setninger har hun klart å få frem en mengde følelser, som jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i. “Tror du på skjebnen? For den tror på oss.” Så enkelt kan det altså forklares, dette med kjærlighet. Jeg syntes at denne teksten virkelig får frem den fantastiske håpefulle følelsen vi får, når vi er nyforelsket, men kanskje ikke helt tør ta det første steget. Det er som et sitat fra en kjærlighetsroman!

Jeg vil også trekke frem verket «Depresjon» av Emma Moen. Dette er en kort og presis tekst, som setter fingeren på et problem så mange unge sliter med. Jeg syntes at denne teksten får frem desperasjonen det er å være i en depressiv fase, særlig hvis dette er noe man selv er klar over. Det å vite at løsningen på «problemet» egentlig er rett foran deg, men å føle det totalt umulig å gjøre noe som helst med det, er en gjenganger. I teksten til Emma kommer dette godt frem, og jeg syntes hun har skrevet en god formulering av et slikt tungt tema.

Men, så er det slik at man må velge. Valget har falt på maleriet til Erlend Evensen. Et bilde som kan virke mørkt ved første øyekast, men som har sterke henvisninger til kunst og kunsthistorie. Kubisme og impresjonisme ligger tungt i maleriet, men jeg ser også tegn av Dadaismen, kanskje særlig i fargebruk og komposisjonen i maleriet.
Så er det et slikt evig spørsmål som så ofte stilles på kunstutstillinger: Hva er det egentlig?

Slike spørsmål er det bare kunstneren selv som kan svare på, selvfølgelig. Men det som er så flott med kunstneriske utrykk, er at alle som opplever det, får sine egne tanker og assosiasjoner rundt verket. Personlig, ser jeg et bybilde som har blitt totalt dekonstruert, hvor så alt har blitt satt sammen igjen på helt feil (men helt riktig) plass. Jeg ser trapper, utsalg og smale gater, skorsteiner og bygninger. Og det er derfor jeg har valgt dette bildet, fordi jeg formelig kan lukte smog og våt asfalt når jeg studerer det. Maleriet til Erlend Evensen er et kunstverk man virkelig kan studere i timevis, og fremdeles finne nye, spennende elementer! Dette er et verk man kan gå seg vill i, og det viser til et stort kunstnerisk talent. En klar vinner fra min side!

Til slutt vil jeg bare få gratulerer dere alle for deres talent, og for at dere tør å publisere og visualisere tanker og meninger slik dere gjør. Det er modig, og noe dere alle burde fortsette med i fremtiden. Vakkert arbeide, fra dere alle!