TrafoMentor Heidi-Anett takker for seg

Publisert 31. juli 2018

Sist oppdatert 19. desember 2018

News article image

I juli har vi hatt gleden av å ha tekst- og billedkunstner Heidi-Anett Haugen som GjesteMentor på Trafo. «Husk at kunst, være seg hvasomhelst, må ikke være så tungt at det er seigt, for at det skal være bra», skriver Heidi-Anett her i sin oppsummeringstekst - «fang leseren og publikummet ved å lokke dem til å åpne seg opp med latter, for så å hugge til med blodig alvor når de minst venter det.»

Det har vært utrolig spennende å være gjestementor i juli. Jeg var veldig spent på om noen ville svare på kommentarene mine. De som valgte å kommentere tilbake tror jeg har fått mest ut av det.

Jeg vil oppfordre alle medlemmene av Trafo til å kommentere hverandres arbeider. Ser du noe du liker, si det, og hvorfor du liker det. Ser du noe du ikke forstår, spør, og prøv å forstå, ser du noe du ikke liker umiddelbart, prøv å forstå for deg selv, hva er det som ikke funker her, for deg? På denne måten tror jeg at en kan lære mye. Jeg synes Trafo er et helt unikt sted for kreativitet, og jeg skulle ønske at jeg selv visste om det da jeg var ung.

Rent praktisk vil jeg si at når dere legger ut bidrag, skriv gjerne hva det heter, om det har en tittel, hvilket materiale det er laget i eller på hvilken måte, og gjerne også størrelsen på det. Da kan man lettere få et helhetlig bilde av verket.

Jeg har vært så stolt av dere alle sammen som har lagt ut bidrag i juli. Dere er så åpne og ærlige. Det er veldig fint å se. Jeg har hatt dere i tankene hele juli. Det har føltes som om dere har vært klassen min, og jeg en slags lærer, men at jeg kun har kunnet forholde meg til bidragene deres, og ikke hvordan dere ser ut, eller hvordan stemmene deres høres ut. Det er noe fint i det, å få bli kjent med dere gjennom verkene deres.

Å være gjestementor har levd opp til forventningene mine:
Jeg ble forundret, på en god måte, av Iris Floren sin tekst Sluk, siden den viste at hun hadde hørt etter på utfordringene jeg hadde gitt henne om å tenke nøye over ordvalg og å skrive mer personlig. https://www.trafo.no/v60028-Sluk

Jeg ble overrasket av Kevin Cord-Cruz sitt verk bonnie and clyde, bildet er utrolig bra tatt, og jeg blir aldri lei av å se på det. For hver gang jeg ser på det, er det som om det er noe nytt ved det. https://www.trafo.no/v60027-bonnie-and-clyde

Jeg ble engasjert av Casper Thorhauge Mønsted sine akvareller av virus, Le Vite de’ Più Eccellenti Virus. https://www.trafo.no/v60130-Le-Vite-de%25E2%2580%2599-Pi%25…

Jeg ble rørt av Emma Moen sin tekst S, fordi etter at jeg hadde kommentert den, fikk jeg kommentar tilbake om at jeg hadde oppfattet budskapet nøyaktig slik som hun prøvde å formidle det. Emma tror jeg også var den som kom med flest bidrag i løpet av juli, og det var veldig spennende å følge hennes prosess med tekstene. Jeg håper hun i fremtiden skriver mye mer. https://www.trafo.no/v59998-S

Jeg ble glad av Kristine Saga Hammerstad sin tekst Planet, for den føltes så enkel, og så stor på samme tid. https://www.trafo.no/v59970-Planet

Til sist vil jeg gi noen visdomsord som jeg en gang ble fortalt av mine lærere da jeg var kunststudent. De hadde nok også blitt fortalt det av sine lærere, når de selv var kunststudenter.

”Hvis du ønsker å være spesiell, vær deg selv, for deg selv er det ingen andre som kan være.”
”Jeg ser på dere som mine kommende kollegaer, den eneste forskjellen er bare at jeg har litt lengre erfaring.”

Med dette ønsker jeg å takke for meg, og takke dere som har bidratt, lykke til videre, og håper vi ses igjen.

Helt til slutt vil jeg runde av med Andrea Trondsdatter Haugland sine fine ord i Høye fjell. https://www.trafo.no/v60009-H%25C3%25B8ye-fjell

Jeg er stolt. Tilbakefall er en del av livet, men det gjør ingenting.
Jeg har sett utsiktene.
De er storslåtte

Heidi-Anett Haugen
Foto: Heidi Furre