Det var en veldig inspirerende oppgave å skulle kåre månedens talent for september. De unge kunstnerne viser modenhet i tematikkene som blir tatt opp i verkene. Det er seriøse stemmer med et genuint ønske om å formidle. Kjærlighetsforhold har vært et gjennomgående tema i flere av verkene, og jeg opplever dette som tematikken også i verket som er månedens TrafoTalent. Før jeg snakker om månedens talent vil jeg rette oppmerksomheten mot to andre bidrag som hadde særdeles høy kvalitet.

Det første verket er You are MORE Than what you see av Becky Aberra. I verket blir vi presentert en kombinasjon av tekst og foto. Blikket blir først dratt mot teksten. Diktet er velskrevet med en god oppbygning og en evig aktuell tematikk som treffer leseren sterkt. Jeg begynner å studerere bildet rundt og oppdager huden som diktet kanskje er skrevet om. Det gir teksten en ekstra dimensjon og en sårhet. Til slutt oppdager jeg de røde lakkede neglene øverst i bildet. Neglene skaper en utrolig fin kontrast til resten av bildet. Vi blir påminnet om fasaden som møter oss i dagliglivet, samtidig utstråler de en form for styrke som spiller på lag med den siste setningen i diktet «know your power within».

Kunst må ikke være mørkt og hardt for å engasjere. Kunst kan gjerne være underholdende og lekent også. Derfor er det utrolig forfriskende å se verket Stafett del 2 av Annika Linn Verdal Homme. Det er en herlig, absurd og morsom tegneserie om mer eller mindre pinlige møter. Tegneserien er nesten uten dialog, men fremdeles formidler den en tydelig historie. Den river meg med hele veien og skaper spennende bilder. Selv med sitt absurde uttrykk føler jeg sterk gjenkjenning til situasjonene som blir presentert. Jeg anbefaler alle å trykke på bildet og lese hele tegneserien!

Månedens talent er en fotograf med en sterk stemme. Et minne av Nora Savosnick er et meget spennende verk. Ved første øyekast blir blikket dratt inn i bildet og mot veggen og sengegavelen, og det tar tid før jeg oppdager personen som ligger i forgrunnen. En person uten kjønn og identitet som går i ett med sengen. Nesten usynlig. Akkurat slik det kan oppleves å tenke tilbake på et minne. Et minne som er vanskelig å fange, men følelsen minnet skaper er samtidig så tydelig.

Blikket til Savosnick oppleves som ekte og nærværende og hun tar oss med inn i et intimt øyeblikk. Det er kjærlighet i dette blikket. Om det er en kjærlighet som varer eller som har svunnet vet vi ikke, men jeg opplever den som en viktig kjærlighet. Komposisjonen skjuler akkurat nok til at vi blir sittende igjen med mange spørsmål som vi vil fylle ut selv. Derfor kan vi se på bildet lenge og drømme oss bort i egne minner. I en verden hvor trenden er at man skal rope høyest for å bli hørt oppleves dette bildet med sine duse farger og ømme fremtoning som om noen hvisker til oss, men stemmen til kunstneren er tydelig og sterk.

Ole Sebastian Kåss