Kunstner Ellen Henriette Suhrke berømmer verk av Axel Thorenfeldt, Vilde Vikse og Samuel Midteide, før hun til slutt utpeker Sanne Kalleberg til månedens TrafoTalent i oktober:
Det har vært inspirerende å gjennomgå verkene som ble publisert på Trafo-nettsiden i oktober. Jeg vil gjerne trekke fram tre bidrag som gjorde spesielt inntrykk på meg, før jeg beskriver bildet jeg har valgt som månedens trafo-talent.
«Ghosts» er en akvarell utført av Axel Thorenfeldt. Her ser vi en flokk med måker som svever over et blålig, tåkelagt havlandskap. Bildet er stort til akvarell å være (56x76 cm) og jeg skulle gjerne ha sett det i fysisk form. Akvarellen er teknisk godt utført og jeg synes det er et poetisk og vakkert motiv. Tittelen får meg til å tenke på teorien om måkene som reinkarnerte druknede sjøfolk, dømt til å for alltid sveve rundt over havet.
Vilde Vikse viser med teksten «Åtte steg mot det å skrive om migrene: begynnelsen på en romanidé» at hun har en særegen og personlig skrivestil. I åtte punkter beskriver hun de innøvde ritualene hos en person (forfatteren selv) som rammes av migrene. De detaljerte beskrivelsene av disse møysommelige ritualene er så sanselige at leseren får mulighet til å leve seg inn i lidelsen. Ved siden av den detaljerte skildringen av hendelsesforløpet under et migreneanfall, trekker Vilde paralleller til andre forfattere (som Virginia Woolf og Emily Dickinson) som har skrevet om sin egen migrene, i tillegg til å fortelle om venninner med andre kroniske lidelser. De ulike assosiasjonene i teksten flettes sammen på en frisk og uanstrengt måte. Jeg kunne godt tenke meg å lese fortsettelsen på denne teksten i romanform.
Koldnålstrykket til Samuel Midteide er et underlig og morsomt bilde hvor det er mange detaljer å få med seg. En naken kvinne ligger henslengt på et gulvteppe, i en positur som minner om den prostituerte kvinnen i det kjente maleriet «Olympia» av Édouard Manet. En svært lav, svartkledt person står foran henne og strekker fram et par kirsebær (?) til kvinnen. En mann står og røyker, bak ham ligger det en stor haug med dollarsedler som virvles opp av en meget lang arm som kommer inn fra naborommet. Utenfor vinduet ser man rett inn i en vegg av skyskrapere. Bildet erlekent og humoristisk, men har også et urovekkende David Lynch-aktig mørke i seg. Det er en fin kontrast mellom den lette drodlende stilen og den tidkrevende og møysommelige teknikken som koldnål og etsning er.
Månedens TrafoTalent er Sanne Kalleberg, med fotografiet «Mikkel og Selma».
Sanne viser med fotografiet «Mikkel og Selma» at hun allerede er en moden portrettfotograf med et sterkt billedspråk. «Mikkel og Selma» er et svart-hvitt fotografi tatt med et analogt mellomformatkamera, og både teknikken og bruken av svart-hvitt film gir bildet et tidløst preg. Bildet er et frontalt portrett som viser to barn, en jente og en gutt, som poserer for kamera ute i en hage. Jeg liker at kameralinsen er plassert i øyehøyde med barna, som stirrer rett i kamera. Jenta er kledt i fotballdrakt og står med armene plantet på hoften. Hun ser konfronterende og bestemt i kamera. Gutten er kledt i lys shorts og trøye. Armene henger ned langs siden og han hviler kroppsvekten på den venstre hoften, en positur som minner meg om den klassiske kontraposterende holdningen man kjenner fra den klassiske skulpturtradisjonen. Gutten har et mildere og mer forsiktig uttrykk enn jenta, noe som forsterkes av den litt feminine posituren. Foran gutten ligger det en fotball. Gutten står ved siden av en glassvegg, kanskje et drivhus, hvor regndråper har lagt seg på glasset. Dugget på rutene skaper en fin glitrende effekt. Komposisjonen er ren og enkel, med få elementer, som allikevel forteller mye om motivet.
Ellen Henriette Suhrke