I løpet av 31 dager har jeg fått innblikk i prosjekter dere holder på med. Det har vært et hyggelig opphold her på Trafo.no. Daglig har jeg fått lov til å forstyrre deres kunstneriske produksjoner med mine innspill. Jeg har hatt gode dialoger med noen av dere og lært mye av det. Jeg håper dere har lært like mye. Noen av dere jobber innen sjangere jeg ikke har så mye kunnskap om, og alt jeg har kunnet kommentere er at jeg liker det, eller jeg har stilt dere noen spørsmål for å forstå mer av arbeidet deres. Jeg synes dere alle sammen har delt velvillig. Fortsett med det. Mange av dere skriver. På det området føler jeg meg mer kompetent, og jeg har kommet med mine synspunkt og prøvd å hjelpe dere til å gjøre tekstene enda bedre. Noen ganger har jeg feilet, og innspillene mine har kanskje ikke hatt noen god effekt. Noen ganger har jeg dytta dere i riktig retning. Noen ganger har dere sikkert tenkt «jeg hører hva du sier, men …» Men! Jeg synes alltid dere har vært positive. Positive til hva jeg har å si. Positive til hverandre. Det synes jeg er helt fantastisk. På Trafo.no finnes det ingen troll. Jeg har inntrykk av at alle oppriktig ønsker å hjelpe hverandre til å bli bedre, og alle ønsker å utvikle seg selv. Både som kunstner, og seg selv også. Det synes jeg er fint.

Nå skal jeg skryte litt av dette nettstedet og samtidig gi deg et godt råd: Bruk dette fantastiske verktøyet for det det er verdt! Delta på workshops, da lærer du noe, og blir kjent med andre. Delta i konkurranser, da utfordrer du deg selv (og lærer å forholde deg til deadlines). Se på andres bidrag, og kommenter! Både for å muntre hverandre opp, men også for å bli flinkere til å snakke og sette ord på kunst. Søk mentorhjelp. Seriøst. Søk mentorhjelp! I mange år sto jeg fast med egen skriving så jeg søkte på en lignende ordning. Gjennom denne ordningen betaler Trafo.no en profesjonell kunstner til å kommentere kunsten din og hjelpe deg på vei videre. Jeg synes dette var helt fantastisk. Jeg husker jeg ikke likte tanken på at mine skrivende venner skulle lese mine elendige dikt, men jeg hadde ikke noen problemer med at en fremmed forfatter skulle gjøre det. Jeg fikk god hjelp, og ordningen var mye av grunnen til at jeg utga min debutsamling. Publiser, gjerne også uferdige verk. Spør om hjelp eller synspunkter. Det skader ikke, det gjør deg bare bedre.

Jeg har blitt bedt om å nevne noen av dere. Jeg har lyst til å nevne alle. Da jeg ble mentor skreiv jeg at jeg forventet å få bakoversveis. Det har jeg fått, mange ganger. Takk! Et av verkene som fascinerte meg vilt var dukkehuset til Kiro Roskvist. Det er lekent og absurd. Jeg får ikke til å si noe mer om det enn det, men jeg har sittet og sett på det lenge og smilt hele veien. Fortsett i den retningen! Noe mer konkret jeg kan trekke fram er prosjektbeskrivelsen til Johannes Nannestad. Dessverre(?) er en del av kunstnerarbeidet å kunne konkretisere prosjektet sitt ned til et dokument for å kunne skaffe midler til å gjennomføre ideer. Dette synes jeg Johannes er god til, og jeg synes det er bra at han også publiserer prosjektbeskrivelsen. Jeg håper dere alle leser den, og lærer. Johannes sikter høyt og det skal man gjøre. Om ikke man har tro på seg selv, hvem skal tro på deg da? Vilde Vikse skriver gode tekster innenfor flere sjangre. Hun har også gjendiktet et dikt av Jacques Roubaud. Det er sunt å utvide horisonten, studer andre kunstnere innenfor (og utenfor) din sjanger. Du lærer mye av å studere andre, oversetting er en god måte å fordype seg på. Axel Thorenfeldt er aktiv her inne, det er bra, vær aktiv! Om du skal mestre et håndverk er bare å holde på. Det gjør Axel og det synes. I Ghost III, f.eks. er det tydelig at han også er mye ute i feltet og studerer det han vil male. Fuglene ser levende ut (til tross for at de tilsynelatende dør ut). Et annet medlem som studerer, ikke ute i feltet, men kombinasjoner av former, farger og symboler er Elise Ripe Fuhre, hun har funnet et uttrykk, men forsøker stadig å gjøre noe nytt, prøve ut og utfordre seg selv. Det blir spennende å se hvor det bærer. Alexander Arctanders dikt Man(n)dag la jeg merke til. Det er plassert og konkret, samtidig som det har uvante og nye bilder:

hånden hans er en fugl, flyr opp / og lander på en gren.

Denne setningen synes jeg var så fin, den sier noe om hvor utilgjengelig, men samtidig også hvor fin «han» er. Det diktet gledet meg. Det er flere dikt som har gledet meg og rørt meg, og det er mange her inne som skriver bra. Kjære alle sammen, fortsett med det dere gjør! Utvikle dere videre! Formidle det dere vil fortelle verden, og gjør det på deres måte! Men husk, lev også, vær til stede i hverdagen. Slapp av, gi dere et klapp på skuldra og nyt. Det tror jeg nemlig også det blir bra kunst av.

Jeg håper vi møtes igjen.

Atle Håland