News article image

Trafo holder øye med det som skjer i kulturlivet.

Denne uken: «Alle» skriver fra Oslo, forfatter ber om unnskyldning etter kopiering, hva gjør en kulturredaktør?

«Alle» skriver fra Oslo
To av tre skjønnlitterære debutanter har bosted i Oslo. Under 9 prosent bor i Bergen, skriver Klassekampen.

Sommeren 2013 pakket Gjertrud Langva kofferten og flyttet til Oslo. Bak seg hadde hun ett år på Skrivekunstakademiet i Bergen, men nå skulle nesten hele klassen til Oslo.

Og det var nettopp i hovedstaden Langva bodde da hun fem år senere debuterte med romanen «Vi spring ikkje slik vi sprang». Den skjebnen – adresse i Oslo – deler hun med en rekke andre forfatter­debutanter fra de siste fem årene.

Av 153 skjønnlitterære forfattere som ga ut sin første bok mellom 2015 og 2019, har 98 adresse i Oslo. Det viser en opptelling Klassekampen har gjort (se grafikk).

Bare 13 bor i Bergen, som ligger nest øverst på lista.

Om det har noe å si for norsk litteratur at såpass mange forfattere skriver fra samme sted, er Langva usikker på.

– En kan jo tenke seg at det fører til en mer homogen litteratur, men samtidig tror jeg at mange skriver fra et sted i seg selv. Landskapet man skriver om, er kanskje det landskapet man kjenner seg mest hjemme i, og ikke stedet man bor, sier hun.

Les mer hos Klassekampen. Foto av Gjertrud Langva: Christopher Olssøn og Oda Berby

Forfatter tatt for kopiering: Jeg er svært lei meg og fortvilet
Gyldendal trakk tre av Eirin Gundersens bøker umiddelbart etter at det på nyåret ble avslørt at hun kopierte fra andre forfattere. Nå sier forfatteren unnskyld, skriver VG.

Lyriker Eirin Gundersen ønsket også selv å trekke de tre diktbøkene tilbake etter at det i slutten av januar ble oppdaget at hun har kopiert fra andre dikteres bøker.

Nå har Gyldendal fullført sin gjennomgang av forfatterens tre bøker.

– Vi ser en klar forekomst av likheter med andre forfatteres diktning. Dette understreker at det var et riktig valg å trekke bøkene fra markedet. Det er vi og forfatteren enige om. Å trekke bøker er svært uvanlig, og viser alvoret i saken. Vi vil gjerne beklage dypt til alle de berørte forfattere og forlag. Slikt skal ikke skje, sier sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur Kari Marstein i Gyldendal i en e-post til VG.

Les mer hos VG. Foto av Kari Marstein: Hallgeir Vågenes

Hva gjør kulturredaktøren?
Hva går tapt hvis kulturredaktøren forsvinner ut av redaksjonslokalene? spør Klassekampen.

Inntil relativt nylig har det vært selvsagt at norske aviser av en viss størrelse holder seg med en kulturredaktør. Men noe er i ferd med å skje.

Torsdag skrev Klassekampen at Aftenposten ikke er sikker på om de vil ansette en ny kulturredaktør etter at Sarah Sørheim gikk til stillingen som nyhetsredaktør i NTB. I andre Schibsted-eide aviser, som Stavanger Aftenblad og Adresseavisen har ansvaret for kulturstoffet blitt sortert under andre mellomledere i avisa. (…)

Cathrine Sandnes, som har vært kulturredaktør i Dagsavisen i to perioder, mener tendensen sier noe om stillingens statusfall.

– Da jeg begynte i pressen i 1994, var kulturredaktør en prestisjepost, som markerte tydelig at avisen tok kultur på alvor, sier Cathrine Sandnes, som i dag er sjefredaktør for sakprosa i Gyldendal.

– Det å være en tydelig stemme i kulturdebatten var tidligere en viktig del av mandatet. Det er et tap for kulturen at disse stort sett ikke finnes lenger. Jeg savner noen som drar opp de store linjene i litteraturen, bildekunsten eller andre sjangere, mener Sandnes.

Les mer hos Klassekampen. Foto av Cathrine Sandnes: Line Ørnes Søndergaard

Forfattet av: Roy Søbstad

Opprettet: 1. mars 2019 13:17

Sist oppdatert: 8. mars 2019 10:33

Kommentarer