Det begynte med pappas speilreflekskamera og fortsatte med Instagram, folkehøgskole og en skjellsettende tur til Japan. Og når Trafo omsider kommer i kapp med henne, er den kreative og reiseglade sørlendingen Sigrid Tveiten for lengst i gang med studier ved Norsk Fotofagskole.

Vi ber henne like godt om å begynne med det grunnleggende.

– Jeg heter Sigrid, svarer hun. – Jeg er 20 år og og studerer på fotofagskolen i Trondheim.

Jeg vokste opp på det glade Sørland og har bodd i Kristiansand hele livet, men etter studiespesialisering på videregående trengte jeg å komme meg vekk og se noe annet. Jeg hadde egentlig aldri tenkt til å begynne på folkehøgskole, men jeg visste ikke helt hva jeg ville utenom at jeg ville reise langt bort og bli kjent med nye mennesker, og da ble folkehøgskole et naturlig valg.

Det tok ikke så lang tid før jeg fant Sund Folkehøgskole i Trøndelag, og falt litt for skolens profil og de lange studiereisene. Begynte på linja Solidaritet Nord-Sør og dro ganske snart to måneder til Guatemala for å lære spansk, bo i vertsfamilie, jobbe med feltarbeid om kvinners rettigheter, og generelt oppleve et land jeg nesten ikke hadde hørt om. Det var en fantastisk tur jeg aldri ville vært foruten, men jeg savna likevel å jobbe med foto eller noe annet kreativt, så etter jul snuste jeg litt på mulighetene for å bytte over til fotolinja på Sund.

På folkehøgskole blir man jo godt kjent med de fleste på kryss og tvers av linjer, så det var ikke noe problem når jeg først fikk bytte over til foto. Jeg trivdes veldig godt med de folka. Det var skikkelig fint å få jobbe med foto i et så livlig og kreativt miljø med en lærer som brenner for faget sitt. Jeg fikk også være med på fotoklassen sin studietur til Japan (selv om jeg måtte betale for det selv, hehe). Det var helt sinnsykt. Den turen er virkelig noe av det beste jeg har brukt penger på.

Resten av skoleåret gikk jeg i fotoklassen, som i grunn ledet meg til å begynne på fotofagskolen i Trondheim hvor jeg studerer nå.

Når og hvordan ble interessen din for foto først vekket?

Det er så klisjé å si, men jeg har nesten alltid hatt et kamera rundt halsen, haha?

Jeg var veldig fascinert av pappa sine analoge kameraer da jeg var liten. En eller annen gang da jeg gikk på barneskolen fikk han seg digitalt speilreflekskamera, og han var veldig grei med å låne det bort til meg. Jeg løp mye rundt med det og tok bilder av blomster og ting jeg fant omkring i huset. Rundt syvende klasse begynte jeg og vennene mine å ha ganske hyppige «fotoshoots», haha. Interessen vokste vel egentlig bare etter dette.

Jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera da jeg var 13, og oppgraderte utstyret mitt noen år senere for konfirmasjonspengene mine. I denne perioden var jeg veldig aktiv i fotomiljøet på Instagram, og anerkjennelsen og tilbakemeldingene jeg fikk der motiverte meg mye til å fortsette å poste bilder. Jeg kjente ingen rundt meg som holdt på med foto, så Instagram ble et slags «safe-space» for å holde på med det. Jeg bruker det ikke like mye eller på samme måte lenger, men jeg tror ikke jeg hadde fortsatt å holde så aktivt på med foto hadde det ikke vært for Instagram, selvom det høres litt rart ut å si.

Utover dette har familien min alltid vært veldig positiv og oppmuntrende til å dyrke den interessen, og det hjelper jo alltid å ha et støttenettverk rundt seg.

Er studiet ved Norsk Fotofagskole i Trondheim noe du kan anbefale for andre?

Det er en utrolig bra skole og et utrolig bra studie for de som er motivert nok. Du er helt nødt til å legge inn giret selv for å få noe ut av det. En av lærerne sa i starten at du ikke kan kjøpe medlemskap på treningssenter og forvente å bli fit av den grunn, og studiet på fotofagskolen er vel litt det samme. Du blir skikkelig flink hvis du har lyst til å bli det. Ressursene er der og du får god veiledning og er omringet av kreativitet, så du må virkelig bare utnytte det. Lærerne er kjempeflinke og heier deg frem, men du må ta initiativet selv.

Opplegget er veldig annerledes fra videregående, så jeg vil kanskje mest av alt anbefale det til noen som har hatt et friår eller gått på folkehøgskole eller bare er litt eldre. Men alt i alt, hvis du er interessert i foto og/eller vil jobbe med det og klarer å motivere deg selv, tror jeg 100 % at fotofagskolen er veien å gå.

Hva er det viktigste du har lært der så langt?

Det går an å ta bilder uten å bruke blender 1,4. Neida (joda). I starten hadde vi mye teknikk jeg ikke følte var så viktig, men jeg har i etterkant skjønt at det var veldig viktig at vi hadde det.

Tror likevel det viktigste jeg har lært er bare å tørre å gutse, og utforske sjangere jeg ikke hadde gjort ellers. Å ta bilder på en måte eller av ting jeg aldri har gjort før, og generelt bare bli med på ting jeg aldri trodde jeg hadde turt. Og å spørre om tilgivelse heller enn tillatelse. Den tanken har vært veldig gunstig å ha i bakhodet.

Du har lagt ut noen bilder fra en serie kalt «Hvem er du?», hvor du har utfordret deg selv til å fotografere fremmede. Hvordan har det prosjektet gått?

Etter at jeg bare begynte å ta bilder av fremmede ble det ikke så skummelt lenger. Tror jeg bare måtte hoppe i det egentlig. De fleste reagerer ikke særlig på det, iallfall mye mindre enn jeg hadde sett for meg.

Jeg har ikke tatt så mye bilder spesifikt til «Hvem er du?»-prosjektet, men i det siste har jeg tatt mye mer bilder av fremmede enn jeg har gjort tidligere.

Jeg synes konseptet «Humans of New York» er veldig stilig. Det begynte som et fotoprosjekt hvor fotografen Brandon Stanton skulle ta bilder av 10 000 lokale fra New York, så har det bare eskalert over de siste årene. «Hvem er du?»-prosjektet er vel ganske inspirert av dette.

Jeg var nylig i Berlin og der tok jeg nesten bare bilder av fremmede mennesker jeg gikk forbi, så nå jobber jeg med en slags samling av folk jeg fant og tok bilder av der. Også ganske inspirert av «Humans of New York», egentlig.

Du har også lagt ut en minidokumentar om en av lærerne ved Regnskoglinja på Sund Folkehøgskole. Er dokumentar og levende bilder noe du kan tenke deg å jobbe mer med?

Jeg synes det å jobbe med film var utrolig gøy og noe jeg egentlig ikke har gjort noe særlig av tidligere, så det kunne jeg absolutt tenke meg å gjøre mer.

Jeg har alltid vært veldig glad og interessert i film, så det var veldig interessant å lære om og jobbe med det. Det var også veldig gøy å prøve å finne ut av hvorfor jeg liker det jeg liker innenfor film, og så prøve å lage det selv.

Dokumentarsjangeren liker jeg også veldig godt, spesielt i forbindelse med reising. Hadde jeg fått muligheten til å bli med på en eller annen reise til et sted jeg aldri har vært for å jobbe som dokumentarfotograf, hadde jeg absolutt sagt ja.

Hva gir det deg å tegne og lage klipp-og-lim-collager som du ikke får ut av foto?

Jeg vet ikke helt, jeg liker iallfall veldig godt å holde på med det.

Jeg har vært glad i å tegne så lenge jeg kan huske. Jeg, søstrene mine og nabojentene pleide å samles og bare sitte og tegne i timesvis da vi var små. Jeg likte også veldig godt glansbilder, haha.

Jeg tror sånne typer aktiviteter er litt terapi for meg. Hjernen min kobler helt ut når jeg tegner eller lager kollasjer eller noe sånt. Jeg tenker ikke på noe som helst, bare konsentrerer meg om hvilken retning strekene skal gå i. Jeg kan sitte sånn i timesvis og så merker jeg ikke at det har gått lang tid før jeg får vondt i hånda.

Mote, kunst, reiser, portretter… Hvilken retning synes du virker mest spennende akkurat nå?

Jeg synes alltid det er gøy å gjøre noe jeg ikke har gjort før, så det er litt vanskelig å svare på. Iallfall nå for tiden siden vi er innom alle sjangrene på skolen. Vi hadde «still life» som sjanger ganske nylig, det var skikkelig gøy synes jeg. Da tok jeg noen bilder av appelsiner som jeg la ut her på Trafo. Generelt synes jeg er det er gøy å jobbe i studio. Det har jeg aldri gjort før fotofagskolen, så det er veldig gøy å lære forskjellige teknikker der.

Ellers tror jeg jeg er mest glad i reiser, det er noe av det gøyeste jeg får drive med.

Hvordan ser du på mulighetene for å leve av å være fotograf?

Jeg er litt usikker der. Jeg har egentlig aldri hatt så veldig lyst til å jobbe som freelance-fotograf, haha. Har lenge hatt en liten drøm om å jobbe som en del av et magasin hvor jeg får drive med foto, grafisk design og tekst. Det hadde vært ideelt, tror jeg. Så om jeg skal jobbe med foto håper jeg det blir i en sånn setting.

Freelance-yrket virker veldig ensomt, og jeg liker å jobbe med andre mennesker. Jeg liker å ta fotooppdrag ved siden av andre ting, og synes for eksempel det har vært veldig gøy å jobbe som fotograf på festival. Jeg snuser litt på arkitektutdannelsen også. Jeg tror jeg hadde likt det og.

Jeg vet ikke helt, jeg. Har heldigvis ikke hastverk, hehe.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg ble introdusert for Trafo da jeg gikk på Sund, og skjønte ikke egentlig helt hva slags sted det var. Jeg og noen andre pleide å ha noe vi kalte «kreativt bord», hvor vi satt og tegna og klipte og limte og sånn, og jeg tror det var fotolæreren min som oppfordret meg til å scanne det jeg lagde og legge det ut på Trafo. Så la jeg ut noen kollasjer, blant annet «s. 109-110», og ble egentlig veldig overraska da jeg fikk månedens TrafoTalent for den.

Etterhvert som jeg brukte Trafo mer, ble jeg så positivt overraska over den generelle holdningen på siden. Det var liksom ikke noe som var feil. Alle fikk legge ut det de ville og få respons på det. Jeg begynte å bruke Trafo som et slags samlested for ting jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av ellers, som for eksempel tegninger og kollasjer og slikt, og har egentlig fortsatt litt på den måten.

I tillegg er det så mye forskjellige å bli inspirert av på siden. Jeg elsker å snoke på andres profiler og se alt det kule de legger ut, haha. Det er så mange flinke, jeg blir litt satt ut. Jeg digger Trafo for det det er. For meg er det iallfall blitt et slags nytt «safe-space», og det virker som det er det for mange andre også.

Følg Sigrid videre på profilsiden hennes. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.