Så bra det har vært å fått gjøre et dykk i Trafo/arena for juli måned - en nettside som gnistrer. Og samtidig få en liten bit av den energien som finnes i startgropa, hvor de fleste av medlemmene befinner seg. Det er både et privilegert og sårbart sted å være, hvor prøving og feiling har en helt annen betydning enn den har hos de fleste etablerte kunstnere.

Når alle bidragene har blitt samlet i hodet, er det lett for at de begynner å berøre hverandre. Jeg finner fellestrekk som jeg blir hengende ved. I mange av bidragene opplever jeg for eksempel at det finnes en del samtaler på tvers av tid.

i eit kyrkerom
i eit kyrkerom ingen besøkjer lenger
sit skuggen min og reinskar tennene
med ein fjørpenn som tannpirkar

Mange har godt grep om ordene og andre kunne like gjerne blitt nevnt. I diktet I et kyrkjerom av Vilde Vikse, hvor skyggen sitter og reinskar tennene med en fjørpenn, får jeg nesten følelsen av at den gamle tiden sitter og venter på den nye. I Ingrid Lending sitt forsåvidt enkle dikt på forhånd snakker hun om at det er dager som disse vi må huske på om noen år mens hun plasserer diktet til høyre, som om det allerede befinner seg i fremtiden.

Flere av bidragene har valgt det lille menneske og den evigvarende naturen som motiv, nesten som om de kikker tilbake til romantikken. Med klimakrisen klingende i bakgrunnen kan disse få en litt annen eim. Mange bidrag vitner om omsorg for både samfunn og klode, og det er fint å se.

Det er lett å bli sjarmert av Linn Isabel Eielsen som viser så mye vilje igjennom innhold og eksperimentering med forskjellige medier. Tegning som innlegg i samfunnsdebatten er viktig, og kanskje særlig i disse tider hvor så mye av informasjonen vi tilegner oss er bildeorientert.

Helt på tampen av måneden kommer DRAWVANSIR01 av Anne Høie Guettler inn med et smell. En låt med fint arrangement og vokal med vilje.

Som månedens trafo talent har jeg valgt meg Liv C. Wallace og hennes maleri Realfagsbygget/Allégaten.

Wallace har noe helt eget på gang, og muligens er noen av hennes andre bidrag ved første øyekast bedre i farge og komposisjon, men dette bildet blir jeg liksom ikke helt klok på. Og det å bryne seg er bra.

Det første jeg blir slått av er fargene som kan minne litt om fauvistene. Matisse var for eksempel en av dem. Motivene var flate og fargene feil og ublandede. I Realfagsbygget/Allégaten er fargebruken nesten respektløs og flatene understrekes. Mannens grep minner oss om at skulderen til damen ikke er tykkere enn papiret det er malt på. Men bildet kan like gjerne gi assosiasjoner til tegneserien.

Liv Wallace forteller oss at hun liker å gjette seg til historien til mennesker hun bare ser et øyeblikk. Og på samme måte som jeg prøver å lese dette bildet, prøver hun å lese dem hun maler. Når hun maler er det er hun som har ordet, menneskene hun maler har ikke engang munner. Men gjennom motiv, komposisjon og fargevalg, gjør hun bildet tvetydig og åpent for den som ser det. Jeg blir i stuss over hva som er situasjonen her. Damen (jeg leser det som en dame) foran er kjølig og blå, sur, forelsket eller trist. Grønnfargen på veggen snakker kanskje om vår eller om sykdom. Den varme, hjelpeløse mannen bak kan både være en trøster eller en synder. Eller noe helt annet.

Med mange av de andre trafo bidragene som bakteppe, leser jeg bildet i en større sammenheng. Hva kommer vi som mennesker til å være i fremtiden? I hvilken grad vil maskiner og tekniske installasjoner erstatte kropper? Bør vi heller gjøre som enkelte økofilosofer sier å se oss selv på linje med dyra?

Menneskene i bildet har noe robotaktig ved seg, mannen bak er stiv og skråstilt, øynene er vidåpne. Først tenker jeg at om de blunker så vil man høre et mekanisk lite klikk. Men så begynner jeg å tenke på dyra. Øynene kan også ha dyras årvåkne blikk. Under den formelle dressjakka avsløres noe som kan ligne amfibiehud som brer seg over hals og ansikt. Hånden kunne like gjerne tilhørt en gorilla eller en fugl. Wallace kan å male en hånd (ekstra fine er de i bildet av den dekadent-triste mannen i ”Skostredet”).

Gratulerer Liv, dette var fint!

Lena Lundsten Buchacz

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.