Flere verker har imponert og overrasket meg når jeg har gått gjennom de innsendte bidragene fra september. Det er inspirerende å se den store bredden i uttrykk hos bidragsyterne, og det er å håpe at andre også kan finne fram til kunstuttrykk som gir dem den samme gleden og nysgjerrigheten som jeg har fått ved å gå gjennom månedens innsendte verker.

TrafoTalentet for september er Sigrid Tveiten med fotografiet 05:32. Jeg ble imponert av kunstnerens komposisjon i bildet, av bruken av naturlig lys og evnen til å fortelle en historie gjennom fotografiet. Her fremstår alle komponenter som gjennomtenkte – lys, fargetoner og utsnitt skaper en trygg og intim sfære rundt de to avbildede menneskene. Tveiten viser en god forståelse av lys og skygge, og den kornete teksturen i bildet gir en fin effekt, med en koloritt som kan gi assosiasjoner til 70-tallsfotografi.

Kvinnene er observert litt på avstand, vi ser ikke ansiktsuttrykkene deres, men hvordan den ene har lagt beina rolig over hverandre, den andre har lagt hodet i hånda og fremstår lyttende. De er vendt mot hverandre og befinner seg i et privat rom. De kan være kjærester, men må ikke være det – nakenheten oppleves som en naturlig tilstand, trygge kropper som slapper av i et rom som er deres, de finnes bare til for hverandre. Også verkets tittel peker på et tidspunkt på døgnet der man er alene, uten omverdenens blikk. Hvordan det naturlige lyset brukes til å skape skjæringspunkter mellom objektene i bildet, er imponerende utført.

Det var flere verk som imponerte meg, og som også må nevnes. Selv om disse to kunstnerne har veldig ulike uttrykk, viser både William Heimdals Portrett av Viveka og Axel Thorenfeldts Birds to kunstnere som mestrer håndverket sitt svært godt. Thorenfeldts fugler er realistiske og vakre, og Heimdals portrett er stemningsskapende og levende.

Jeg vil også nevne Janne Res tekst Kirkebakken da til nå, som gjennom sin enkle form med utsagn sagt fra og om “Kirkebakken” i ulike tiår, formidler en større historie om hvordan vårt samfunn har utviklet og endret seg, selv om stedet har bestått.

Andine Løvdals tekst Helvete før himmelen er også en tekst med mange fine detaljer, og skildrer følelser mange nok kan kjenne seg igjen i.

Jeg står stille. Sola skinner, og havet treffer ansiktet så jeg blir blendet. Den lette høstbrisen drar med seg sandkornene over land, en ensom fugl beveger seg i vinden. Den blåfargede himmelen er stor og kald. Jeg sitter paralysert og kald på de blaute sandkornene, stirrer utover denne kalde høstdagen og tenker på alt og ingenting. Jeg glemmer tid og sted, og det er slike stunder jeg skulle ønske bare kunne vært for alltid. Les mer…

Låta til Henrik Økland, Minor, er en velkomponert, flott låt som jeg måtte lytte til i flere runder.

Til slutt vil jeg nevne Matilde Wedzichas Mówisz po polsku? og Jesper Jansens Happy Dining. Hos begge finner jeg en lekenhet, humor og brodd i arbeidet som jeg setter stor pris på.

Fortsett det gode arbeidet, alle!

Amalie Kasin Lerstang

Alle som blir kåret til månedens TrafoTalent er med i konkurransen om å bli årets TrafoTalent. Årets TrafoTalent får et arbeidsstipend på 20.000,-.