Det har vært utrolig stas å få se på alle arbeidene som har blitt sendt inn til Trafo i september. En stor applaus og takk til alle som har sendt inn! Det har ikke vært lett å velge ut noen få arbeider fra de mange innsendingene. Jevnt over er det tydelig at arbeidene som har kommet inn bærer preg av mye konsentrasjon, hardt arbeid, personlige blikk med humor i til kunstnerne som ser på det som omgir oss. Arbeidene jeg har valgt å trekke frem har alle fanget min nysgjerrighet. De har fått meg til å komme tilbake til dem flere ganger og gitt meg mange assosiasjoner og nye tanker. Det er for meg essensen av et godt arbeid! Alle arbeidene jeg har valgt å trekke frem bærer et høyt nivå i både teknisk utførelse som komposisjon, utsnitt og fargebruk. Flere av kunstnerne jeg trekker frem har også evnen til å sette ord på sin egen prosess, og belyser også våre mer abstrakte, ulne følelser. Av alle verk som er sendt inn finner vi arbeider som er i prosess til helt ferdige verk. Vi finner altså hele spekteret som vi jobber med, og det er befriende! Jeg håper dere fortsetter å dele og se på hverandres verk. Spesielt viktig er det å ikke la seg stoppe av at noe ikke er helt ferdig. For når vet man egentlig når noe er ferdig? Som kunstneren Frida Kahlo sa: «Ingenting er absolutt, alt er i forandring, alt er i bevegelse, alt løser seg, alt flyr og blir borte». Dette kan tolkes som et veldig pessimistisk livssyn, men jeg velger heller å se på det som en uforpliktende invitasjon til lek og utprøvning. For hva er det egentlig å tape?

Kunstner: Maria Weum
Arbeid: Stilleben tar over kjøkkenbenken
Det første arbeidet som traff meg da jeg så gjennom arbeidene er dette fotografiet av Maria Weum. Vi ser frontalt på kjøkkenbenken hennes. Oppå den står det flere glass i ulike fasonger og mange ulike frukter spredt utover. Du skriver utrolig fint om øyeblikket som fotografiet ditt fanger: «Fredag kveld, skulle legge meg, men skoleoppgaven å tegne et stilleben hadde allerede begynt å leve sitt eget liv på kjøkkenbenken… måtte le litt og ta et bilde. Gøy når en i utgangspunktet kanskje litt kjedelig oppgave som å tegne objekter blir så levende.» Å studere stilleben er en veldig flott måte å trene opp øyet på. Og dette bildet er selve definisjonen av det. Jeg blir så glad når jeg ser på dette fotografiet. Det viser hvordan prosjekter så ofte begynner å leve sitt eget liv, ut av vår egen kontroll. Da kan plutselig nye og uvante ting skje. Og det er da man må ha følerne ute og øynene med seg. Og det har Maria. Hun er påkoblet prosessen i det å skape- hun skal lage et stilleben, men klarer også å ta et steg tilbake å se helheten av det som er i ferd med å skje hjemme hos seg selv: prosjektet er i ferd med å ta over kjøkkenbenken.

Kunstner: Matilde Gahm
Arbeid: Skoleoppgave om oppvekst
Matilde Gahm har skrevet en tekst som jeg anbefaler alle å lese! Hver eneste setning i dette diktet fyller hodet mitt med fantastiske bilder. Jeg finner meg selv i å lese arbeidet igjen og igjen, og den fortsetter å gi meg nye assosiasjoner og tanker. Den er på en måte utømmelig. Matilde skriver utrolig klart og presist om noe vi alle vil oppleve fra tid til annen: ønsket om å få være litt i fred og bare leve livet litt. Det er vanskelig å kunne sette ord på følelser som denne, dette har du, Matilde, klart. Det er imponerende, for å skrive en skoleoppgave om oppvekst er et lite minefelt i seg selv når det kommer til oppbrukte klisjeer. Det er en sterk kobling du har funnet med det indre bildet av den fredelige hagen (barndommen), om luking og hagearbeid til å plutselig bli plukket ut selv til å måtte gjøre alle mulige gjøremål, som så
fort bare kan bli flere og flere jo eldre man blir. Diktet har en utrolig bra flyt i fortellingen. Det er spennende å lese, det skjer mye mellom linjene. Matilde gir rom til leseren for å lage sine egne bilder til teksten. Dette var virkelig en gave å få lese.

Kunstner: Matilde Wedzicha
Arbeid: Frydenlund trikkestopp
Dette arbeidet har en egen type nærvær som fikk meg til å stoppe opp. Tegningen viser fire mennesker på et smalt ark. Et skilt der det står «Frydenlund» på og en benk som to av menneskene sitter på, viser oss at dette er en holdeplass. Menneskene venter på trikken. Tegningen er laget med blyant og akvarell, og bærer preg av at tegningen er rask. Du skriver så fint i undertittelen til verket: «…Hvor er de på vei, og hvor er de nå? En skisse om minnets flyktighet.» At Matilde har latt være å tegne en bakke og en bakgrunn forsterker bildets raskhet og flyktighet i tematikken. Jeg kan med en gang se at hun er en dyktig tegner. Beina på menneskene står stødig plantet på mannen til venstre og den eldre damen til høyre. De to som sitter på benken er i bevegelse og de dingler mer med beina på en avslappet måte. Matilde har transportert meg til holdeplassen sammen med disse menneskene. At hun har tegnet ansiktene med nesten ingen detaljer, forsterker inntrykket av bildets troverdighet og følelsen av å faktisk være der. Tegnestilen minner meg litt om kunstneren Mette Hellenes. Virkelig et nydelig arbeid!

Kunstner: Juan Sebastian Skjerdal
Arbeid: Ornament
Dette lille bildet skilte seg ut nettopp på grunn av sin lille størrelse. Hele bildet er egentlig et stort, hvitt ark med et lite fotografi av en ornamentbit som er plassert på venstre side av det hvite arket. Det er som å se på et lite fragment av noe mye større. Som om jeg er en arkeolog som har funnet denne lille ornamentbiten som kanskje er bit fra av en jonisk søyle fra antikken og som jeg nå mistenker at kanskje resten av søylen ligger under føttene mine. Ornamentet er laget i noe som ser ut som plastelina eller leire. Man kan tydelig se hvordan formene har blitt gravd frem med hendene. Den lille biten er spennende i seg selv, men det er like fullt plasseringen av fotografiet på det blanke arket som gjør dette arbeidet ekstra interessant. Juan er veldig godt i bruk av utsnitt, dette kunne også like gjerne vært grafisk design. Jeg håper at du, Juan, vil fortsette å eksperimentere med utsnitt og hvilke historier og assosiasjoner du kan få fra dem.

Kunstner: Nina Thuestad Forus
Arbeid: Knust
Dette arbeidet har klare likhetstrekk med fotografiet til Maria Weum, som er nevnt over. Det er spennende å se slektskapet mellom disse arbeidene! Arbeidet til Nina Thuestad Forus er et fotografi av knust glass. Første gang jeg så bildet, trodde jeg det var et svært godt utført oljemaleri. Grunnen til at jeg trodde dette, skyldes nok at dette fotografiet spiller på veldig mange klassiske elementer. Fargene i fotografiet er sparsommelige. Lyset er dunkelt. Kontrasten mellom det hvite, skinnende glasset som ligger inni den mørke, nesten sorte trerammen er veldig sterk. Eller er det glass? Det kunne nesten like gjerne vært vann, plastikk etc. Glasset kommer veltende ned fra venstre siden av bilde og ned mot høyre hjørne. Dette gir en dramatisk komposisjon som også er vanlig å se i klassiske malerier som f.eks Rembrandt. Fotografiet har et «memento mori» uttrykk i seg (husk at du skal dø). Som mange klassiske stilleben tematiserer. Frukt vil råtne, glass vil knuse, livet er ikke evig. Dette arbeidet viser mange kvaliteter og setter i gang mange tanker. Det viser også hvor god Nina er til å se hverdagslige elementer med nye øyene, og vise dem til oss gjennom et velkomponert utsnitt. Takk for dette nydelige arbeidet!

Med vennlig hilsen Katarina Caspersen
(For mer om Katarina og hennes arbeid, se katarinacaspersen.no)