Utrolig intressant å få utforske kunsten til dyktige trafo-talenter. Kunsten dere lager har gitt nye refleksjoner og ideer. Det må innrømmes at det er utfordrende å kåre en vinner når det er så stort mangfold og særpreg av uttrykksformer og tolkninger. Flere av dere ser ut til å beherske mer enn bare en kunstform, forsett å utforske nyskjerighetene deres og stå på videre alle sammen. Jeg håper å se mer til av dere i årene som kommer. Som danser er jeg glad i det estetiske, vakre former, kontraster i dynamikk og flyt. Derfor er Hanna Valsgård Bratlie kåret til månedens Trafotalent! Portrett fra innsiden ser levende ut og stråler av både inntrykk og uttrykk.

Portrett fra innsiden av Hanna Valsgård Bratlie

Maleriet har sinnsykt spennende farge-dynamikk. Det virker som at farge-komposisjonen forteller mer om innsiden enn organene. Liker at hodet ikke er med og at hjerte ikke vises, eller kanskje det gjør det? Så lurer jeg på om himmelen er i lungene her? Vent litt, er det et insekt jeg ser på, nei, en eksplosjon! Etter litt tid ser jeg kanskje det er en som har vondt i magen, eller noen som har mange forskjellige følelser som balanseres og bearbeides i kroppens organer. Maleriet får meg også til å tenke på hjernen i tarmen, er det virkelig kun i hjernen vi tenker? Hva med følelser? Når jeg sitter litt med portrettet begynner jeg å tenke på titler som hjernen i tarmen. I København er det en stilig utsiling som kalles Mind the gut. Her vil jeg anbefalte å utforske litt, veldig spennende og dynamisk forhold mellom magen og hjernen. Det synes jeg vises godt i maleriet. Konseptet tittelen introduserer er veldig kult, tenk om de fleste heller laget portretter fra innsiden enn de tradisjonelle fra utsiden. Jeg vil se mer fra portrett fra innsiden!

Andre verk som utpreget seg denne måneden:

Better times av Lea Alstad

Utslitt, men levende øyner. Bakgrunnen er interessant brukt her, man må bruke litt mer oppmerksomhet for å få øyet på hvem personen i bilde er samtidig som hun stikker tydelig ut fra bakgrunnen. Er hun likegyldig og har gitt opp? Nei, hun kan også se bestemt ut, som om hva som helst kan komme hennes vei uten at det blunkes. Jeg tenker på det det greske ordet apatheia når jeg studerer hennes blikk og holdningen med hodet på skakk til siden og vendt litt oppover. Apatheia er hovedsakelig positivt og må ikke forveksles med apati. Det betyr at man har en slags sinnsro og ikke overreagerer emosjonelt, handler egoistisk eller prøver å kontrollere det som er mer eller mindre ukontrollerbart. Kanskje det er det hun har forstått, at hun ikke har kontroll over verdens gang, men hun har kontroll over hvordan hun ser på fremtiden i vente, hun velger å se frem til bedre tider.

Tok litt tid før jeg faktisk merket at skriften var speilet til andre side. Dette dikte gir deg litt å gruble på. Som Herman Østby skriver “refleksjon som bør revideres”. Formen er veldig spennende og lekende, logisk, men ikke for logisk. Setninger som “Møt din verste fiende naken” og “Prøv å snakk til deg selv, uten deltakelse fra verdenstribunen” gav meg inpirasjon og traff meg ekstra godt. Ellers må jeg si at beskrivelsen “Meet the Kardashians/ Til innføring i narsissismen av Sigmund Freud” får meg til å smile godt. Det passer veldig godt med starten av diktet hvor det første ordet er speilet som kan sees på som symbolet på narsissismen. Enkelte eksperter mener narsissisten har mistet sitt sanne jeg og lever med et oppdiktet og storslått ego, et falskt speilbilde. For meg blir dikte som å lese en poetisk kritikk av narssismen og det er veldig aktuelt.

Risvollan av Oda Thowsen

Risvollan virker veldig kjent, som om det er et sted fra barndommen. Med kald og knusktørr himmelen ser det ut til at solen har begynt å stå opp. Er det kanskje så tidlig på morgningen at gatelysene enda er på. Eller er solen begynt å gå ned og det er så sent at gatelysene er på. Det jeg synes er kulest med bilde er at det materielle virker å ose av en rosa aura. Spesielt treet blei stilig, ser nesten ut som om det brenner. Klarte ikke helt å bestemt meg om det var rosa eller lilla eller begge. Veldig spennende fargebruk. Får også en fornemmelse om at noen er på vei til et sted, det går en vei til høyre der, hvor går den veien?

Kristian Høiland