August har rast forbi, og min tid som gjestementor er over. Det har virkelig vært en inspirerende måned! Jeg hadde lite kjennskap til Trafo fra før og har blitt så utrolig positivt overrasket over alle disse skattkammerne som finnes på siden. Det har spesielt vært spennende å se verkene til mange av dem som har lastet opp kunsten sin over lengre tid. Det gjør det mulig å se utvikling i arbeidene deres og tydelige stemmer skrider frem.

"Skogen min" av Andreas Moldung

Det er så mange verk jeg gjerne skulle trukket frem. Så godt som alle har gjort inntrykk på meg. Men jeg vil spesielt nevne Andreas Moldungs tekst “Skogen min”. Denne teksten fikk meg til å le høyt flere ganger, og det levende språket fanget meg skikkelig. Jeg håper veldig at Andreas Moldung fortsetter å skrive på historien, da jeg er så utrolig nysgjerrig på hva som skjer videre. Også Ingrid Vigerust Kallestad sin kunstbok har virkelig festet seg hos meg. Så lekent, kreativt og uredd! Skulle gjerne hatt en dose av hennes energi og skaperglede. 

"s.31-32" av Ingrid Vigerust Kallestad

Til sist vil jeg også trekke frem Frøya Mork sitt maleri “Flytta ut”. Det satt seg som en stein i magen på meg. Så mye følelser, stemning og historie i dette bildet!  

"Flytta ut" av Frøya Mork

Til tider har det også vært litt nervepirrende å skulle kommentere på verk innenfor fagfelt jeg har lite kunnskap om. Men det har også vært fint å tørre å gjøre det. Som jeg ser at flere gjestementorer har gjort, vil jeg også oppfordre til å kommentere på hverandres verk. Jeg tenker at det viktigste er å vise hverandre at man blir sett. Da er det kanskje ikke så viktig akkurat hva man skriver, men heller vise hverandre at vi setter pris på at det deles. På samme måte som jeg tenker at kunsten som lastes opp, heller ikke trenger å være ferdig. Det kan være vanskelig å dele verk som er i prosess. Det kjenner jeg selv veldig ofte. Men jeg tror det er viktig å lage frirom for seg selv. Vi bør alle være bedre på å vise hverandre at ikke alt vi lager er perfekt eller nøye gjennomtenkt. Alt trenger ikke å bli bra. Det å vise frem ting som ikke er ferdig, gjør det kanskje også lettere for andre å dele også. Det er noe spennende med det ufullstendige. Det bør være lavere terskel for å lage ting og kravet om profesjonalitet kan drepe kreativiteten. Utfoldelsen i seg selv, det er den som er viktig. Så gå høsten i møte med åpenhet til hverandre, vær modige og bruk denne plattformen for alt den er verdt!

Takk for meg!
 

Tekst av Lisa Enes