Maja Ja Jansen jobber med maleri, video, skulptur, installasjon og performance om hverandre. Men veldig mange av verkene hennes tar for seg temaet barndom. Trafo har slått av en prat med henne om dette og en hel del annet.

Ikke minst fikk vi vite hva hun legger i begrepene «heks» og «heksekunstner».

– Jeg heter Maja Ja, er 23 år og kommer fra Jessheim, er det første hun forteller oss. – Jeg studerer for å bli kunst- og håndverkslærer etter å ha fullført en bachelor i kunst og formidling i våres. Jeg vil nok aller helst bare jobbe utøvende som kunstner, men tenker at om jeg må ha en jobb ved siden av, virker kunstlærer som et inspirerende og givende yrke.

I barndommen og tenårene drev jeg mye med dans og teater i tillegg til kunsten, og gikk danselinje på videregående. Det har jeg ikke fortsatt med på samme måte som før, men det har vært godt å ha med meg når jeg begynte med performance og videoverk jeg spiller i selv.

Skulpturen «Inside I Am Always Home» (2023)

Hvor lenge har kunsten vært en del av livet ditt og hvordan kom du først i kontakt med den?

Å tegne og male var noe jeg aldri sluttet med fra jeg lærte å holde en blyant og pensel, så det var en hobby jeg alltid hadde. Jeg valgte å gå danselinje istedenfor kunst på videregående og mistet litt kontakten med kunsten på grunn av mangelen på tid. Når jeg da var ferdig på videregående i 2020, fant jeg fort ut at jeg ville bruke all tiden på å drive med kunst, det var som å bli gjenforent med en gammel venn – vi har holdt sammen siden.

Barndom er et gjennomgangstema i mye av det du lager. Hva er det med barndommen som fascinerer?

Jeg føler at man i barndommen er sitt mest autentiske selv, før man blir for bevisst på seg selv og andre og bare kan være. At man har en sterkere tilknytning til sjelen og en åndeverden når man ikke bruker så mye energi på å analysere alt mulig. Alt med barndommen fascinerer sånn sett, tiden før, under og etter man blir selvbevisst kanskje. Det er noe helt ukritisk ved barn som jeg beundrer, som jeg prøver å gjenforenes med.

Skulpturen «Radiomaja» (2022). Dette verket gjorde at Maja Ja Jansen ble kåret til månedens TrafoTalent for april 2024.

Er det din egen barndom du tar utgangspunkt i, eller er det mer en slags fabulering rundt temaet?

Begge deler! Jeg henter naturligvis mye inspirasjon fra eget liv og oppvekst, men for å ikke bli for intern snakker jeg mye med andre for å høre deres minner og erfaringer. Det er nok også en veldig romantisert fremvisning; jeg har ikke hatt så mye glede av å jobbe med vonde minner, så da velger jeg ofte å heller drømme meg tilbake til de gode og heller dyrke magien og uskylden i det.

Har du fått reaksjoner fra barn på kunsten din eller er den kun for voksne?

Om jeg har! Under utstillingen min på Gamle Munch var det mange familier innom, og barna fikk store øyne når de kom inn. Jeg jobber jo med sterke farger og motiver/objekter som er for barn, så de følte kanskje de var i et slags eventyrland. Mange voksne spurte om utstillingen var «for barn», og da svarte jeg at kunsten er for barn og barnet inni oss voksne.

Jeg hadde besøk av en jente på rundt tre år som tok på headset med musikken til videoverket «Birthday Girl» og nektet å ta det av seg igjen. Hun bare gikk rundt i utstillingen med det mens hun hørte på. Den opplevelsen var kanskje den mest inspirerende.

Fra videoverket «Birthday Girl» (2023)

Det virker som om du har et veldig fritt forhold til forskjellige uttrykksformer. Hva slags prosess går du gjennom før en idé blir til et maleri, en video, en skulptur, en installasjon, en performance eller noe helt annet?

Jeg pleier å få en tydelig idé som jeg intuitivt har en plan for hvordan skal utformes visuelt. Om det da er i et materiale jeg ikke har jobbet med før, må jeg bare lære meg det. Man kan ikke tvinge en ape til å bli en fisk, på en måte, så jeg har en slags dialog med idéen underveis for å finne ut hvordan jeg kan hjelpe den med å ta form. Det stagnerer gjerne om jeg ikke mestrer teknikken like godt som håpet, da tar det lenger tid enn om jeg får en idé i noe jeg kan.

På hjemmesiden din kaller du deg for heks og heksekunstner. Hva legger du i dette og hvordan blir kunsten din påvirket av det spirituelle?

Jeg har alltid vært spirituell og følt på noe mellom himmel og jord, og i utforskning av kunsten har dette også kunnet utfolde seg. Siden prosessen er veldig intuitiv og jeg er en åndelig person, er det vanskelig å skille mellom troen og arbeidet, da lar jeg det flettes sammen så blir det heksekunst av det.

Jeg bruker ordet «heks» fordi jeg synes det er en god forklaring på min religiøse praksis, med den typiske bruken av urter, krystallkuler, spådom med kort og pendel og en generell «alt har energi»-tilnærming til livet. Ord som «heks», «magi» og «trylling» synes jeg er hyggelige å bruke siden de for meg har eventyrlige assosiasjoner fra den barndomsfantasien som inspirerer meg.

Fra Majas pågående maleriserie med tarotkort (2021–)

I 2024 har du hatt tre separatutstillinger, den andre på det gamle Munchmuseet. Hvordan var tilbakemeldingene og hvilke erfaringer sitter du igjen med etter det?

Det har vært utrolig givende og morsomt å ha utstillinger! Jeg hadde et stort behov for å teste ting for et publikum og se møtet mellom betrakter og verk. Det var veldig interessant å få observere fremmede som kom inn og hva de sa og gjorde, hva de så mest og minst på og så videre. Det gøyeste var nok å endelig kunne arbeide i større format! Jeg tok en deep dive i idé-arkivet mitt hvor jeg hadde lagt fra meg mange ting jeg ikke hadde plass til å lage før, men som fikk plass på Gamle Munch.

Fra Majas utstilling på det gamle Munchmuseet våren 2024

Hvilke ambisjoner har du på kort og lang sikt?

Planen er å bare jobbe på med prosjekter og prøve å få vist de for publikum når ting blir ferdig. Nå som jeg ikke har en konkret ny separatutstilling å jobbe mot fokuserer jeg på mer nerdete fordypningsprosjekter som jeg har pauset i innspurten til utstillingene det siste året. For eksempel jobber jeg med et Tarot-prosjekt hvor jeg lager egne versjoner til de 22 hovedkortene. Hittil har jeg malt én i året, så jeg har veldig lyst til å få litt mer fortgang i det!

På lengre sikt er ambisjonene større. Jeg vil delta på og så være med i juryen på Høstutstillingen, kanskje ha separatutstilling på Solo Oslo på Munch, på Nasjonalmuseet og på Kunstnernes Hus, bare krysse av alle visningsrom-drømmene mine. Hvis jeg klarer det samtidig som jeg får unger og hund og hus og så videre, da.

Fra performancen «Right Hand Red» (2024)

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg har brukt Trafo til å søke om støtte til ulike prosjekter, både utstilling og spesifikke verk. Det har vært utrolig motiverende å få støtte og en slags bekreftelse på at noen heier på meg og vil at prosjektene skal lykkes. Det har gitt meg mer handlingsrom og muligheter for å prøve noe nytt. Uten kontakten med Trafo hadde jeg nok følt meg mye mer hjelpesløs i de hektiske og økonomisk krevende periodene før utstillinger dette året.

Du kan følge Maja videre på profilsiden og hjemmesiden hennes. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.