For en ære det er å få oppleve så givende kunst! Oktober brakte med seg et bredt spekter av kunstformer, og innenfor hver form fant jeg en variasjon som gjør meg spent på kunstens fremtid. For meg handler kunst om å forevige en opplevelse – enten det er en opplevelse av verden eller en refleksjon av kunstnerens indre liv. Som publikum ble jeg grepet av flere verk, fra liveopptak av sanger til fotografier som utforsker nære relasjoner, og tegninger som utfordrer det vante. Men ett verk holdt meg våken de siste nettene.

Månedens Trafo Talent for oktober er diktet «Samvit» av Solveig Gunnarsen.

Det er noe unikt med et dikt som vekker en følelse man ofte har kjent, men aldri helt slipper taket i. Dualiteten mellom å gruble over tidligere valg og navigere linjene mellom rett og galt er spesielt sterk. Kunstneren leker med publikums følelsesregister, og jeg opplever å bli sluppet løs i den siste linjen. Samvittighet er definitivt både en dyd og en last, Solveig.

Dette diktet transporterer meg tilbake til utallige minner på bare 14 linjer. Det er magisk. Jeg tolker diktet som en nødvendig del av det å modnes, en prosess vi alle gjennomgår i forskjellige former gjennom årene. Samtidig kan vi ikke dvele for mye ved fortiden, for da risikerer vi å bli fanget i tidens grep.

Takk for at du skriver!

Jeg ønsker også å trekke frem noen andre bidrag som fanget min oppmerksomhet:

Det første bidraget er «Selvportrett på en trapp» av Ronja Sakariassen. Et lekent og utradisjonelt selvportrett fylt til randen av referanser fra anime, renessansen, popkultur og barndommens insektsbøker. Verket gir innblikk i subjektets indre landskap, og jeg er imponert over de ulike teknikkene og fargekombinasjonene kunstneren tar i bruk.

Nå over til et mer minimalistisk uttrykk:

«Mann med kvinne i fanget» av Vilde Sofie Hjemås vekker en indre ro. Hver gang jeg ser på motivet, avdekkes nye detaljer, og det dype mørket med sin sandslipte tekstur gir en følelse jeg håper å se mer av i årene som kommer.

«s.57-58» av Ingrid Vigerust Kallestad er et imponerende håndverk med collage, tegning og tekst på høyt nivå. Teksten står som en spydspiss i verket, og helheten minner om en terapitime. Tankerekken som formidles, vekker egne tanker om verdens absurditet. Jeg håper en dag å eie et eksemplar av denne utrolige boken.

Takk for din tid! 

– Jon Olav S. Gulbrandsen