Barndomsvenner

De var barndomsvenner, han og henne. Jonas og Mathilde. Barndomsvenner. De hadde de samme interessene, den samme humoren og samme farge på øynene. Den eneste forskjellen på dem var hårfargen. Hun var brunette, han var blond. En annen forskjell var det at de var gutt og jente, men ikke spør meg hvem av dem som var hva. De hadde kjent hverandre siden tidenes morgen. De hadde utallige timer med lek bak seg. De var uatskillelige, ingenting kunne rive venn-skapet deres fra hverandre. Ikke en gang de sterkeste overnaturlige krefter. De delte alt som venner gjør. Det eneste de ikke delte var seng og hus. Men de var aldri lenge borte fra hverandre. Når en av dem var på ferie, snakket de sammen i telefonen hver dag. Det var barndomsvenner. Bestevenner. Helt til en dag da Mathilde kom hjem med ny kjæreste. Da brast verden sammen som når noen mister en porselensvase i gulvet. ”Hei, Jonas, du må hilse på den nye typen min, Otto.” Otto? OTTO? Hva slags navn er det, tenkte Jonas da han gransket Mathildes kjæreste med blikket. Otto? Det er jo et navn som er likt både for-lengs og baklengs. Jonas tenkte at navnet hadde dukket opp under en fest med litt for mye av det gode. ”Så, Otto,” begynte Jonas, ”hva driver du med?” ”Jeg er musiker,” svarte Otto ham. Jaså ja, så Mathilde hadde falt for en musiker. ”Okay, og hva spiller du?” Forsatte han. ”Jeg spiller gitar.” Akkurat, gitar. Ordet ga gjenlyd i Jonas’ hodet. En ekkel gjenlyd. ”Jeg og Mathilde er barndoms-venner,” sa han skarp og slag ut en hånd for å hilse. ”Ja vel,” svarte Otto, med en svak tone av skepsis i stemmen. Og det hadde han all grunn til, for på den måten Jonas oppførte seg nå, kunne det godt virke som at Jonas var Mathildes eks-kjæreste. ”Det er sant, Otto,” bekreftet Mathilde. Hun så på ham med et blikk som aldri Jonas hadde fått. Otto? Hvem i himmelens navn kaller barna sine for Otto i disse dager. Otto er jo navn på gamle menn. Ottos foreldre måtte være noen skikkelig fyllebøtter. Disse tankene raste gjennom Jonas’ hode mens de stod der i gangen alle tre. Det var vanskelig å holde fokus. ”Jeg ska’kke forstyrre dere jeg,” sa Jonas. Han snudde ryggen til dem og gikk ut av døra. På vei hjem til seg selv, var Jonas’ hjerne så full av tanker at han nesten gikk feil i veikrysset. Tankene i hodet var mørke. Mørke tanker. Det var overskyet, men jeg tror ikke været påvirket tankene hans. Det som hadde fått dem til å yngle var ingen andre enn Otto. En hindring i vennskapet. Det bunnsolide vennskapet de hadde bygget opp i seksten år. Han pustet fort der han gikk og tenkte på Otto. Det var noe med ham Jonas ikke likte. Noe ubeskrivelig jævlig.

Jonas hadde ikke tanker for andre enn Otto den kvelden. Når han prøvde å se på TV så han Ottos ansikt på hver av personene på skjermen. Han klarte ikke å konsentrere seg om skolearbeidet. Han tenkte bare på Otto, jævelen fra ingen-steder. Jonas drømte forferdelig den natten. Han drømte at han og Mathilde hang ved gatekjøkkenet på en nydelig sommerdag. Men da Otto kom skyet det over og idyllen ble brutt. Jonas ble oversett av de to kyssende turtelduene som omfavnet hverandre som to åndssvake delfiner. Han ville ha en slutt på dette. Denne følelsen av ikke å være god nok. Han hadde jo lenge vært gutten i hennes liv. Han hadde vært hennes nummer én. Han klarte ikke tanken på å bli nummer to. Han klarte ikke tanken på Mathilde og Otto sammen heller. Han hadde lyst til å spy. Spy så hardt at magesekken nesten vrengte seg. Den vrengte seg allerede ved tanken på Otto. Jonas var nesten besatt av ham. Han var ufokusert på skolen. Han hadde kun øyne for Otto. Jonas’ tanker sammenliknet ofte Otto med et datavirus: Alt er bra og alle har det fint, til det kommer et uønsket objekt inn og begynner å ødelegge. Ja ødelegge, distrahere og ufokusere individer rundt. Otto hadde ødelagt Jonas for livet. Hatet hans mot Otto var så stort at det ville fylt alle vann og hav på Jordas overflate og litt til. Det var så enormt at hadde man strekt det utover verdensrommet ville det ikke fått plass. Han hatet Otto. Hatet ham så inderlig. Jonas’ liv hadde raknet da Mathilde ble sammen med Otto. Han hadde vært der for henne siden første stund, han hadde kjøpt det hun ikke hadde råd til og han hadde trøstet henne i tunge stunder. Han hadde ikke sett henne på flere uker. Det var Ottos feil. Otto, Otto, Otto. Han ble gal av det navnet. Gal og sint som en okse. Han ville ha ut aggresjonen, han måtte dra til noen i fleisen. Hvorfor ikke Otto? Hvorfor ikke mokke ned den personen han hatet mest av alle personer i verden? Otto. Den helvetes kødden. Han var som dratt opp av Satans lomme. Den irriterende skapningen som hadde tatt Mathilde fra ham, forskitnet livet hans og gjort ham gal. Jonas gikk fra tanker til handlig. Han oppsøkte Otto hos Mathilde en regntung høstkveld. Han slo ham i fjeset. Det stygge, stygge fjeset han hatet så innmari. Otto viste ingen motstand, bare lot seg bli slått. Jonas slo og slo. Han kjente et snev av glede ha Otto begynte å blø. Han stoppet ikke. Bare slo og slo og slo. Slo hinsides. Mathildes skrik druknet i det øsende regnet rundt ham. Han slo og slo, merket ikke tegn til utmattelse, bare dro til alt han orket. Han slo han til døde. Otto. Viruset som hadde forsøplet ham. Nå var hun bare hans. Mathilde. Jenta i hans liv. De skulle leve sammen resten av livet. Han og henne. Jonas og Mathilde. Sammen for alltid. Han så på henne. Hun var alt han hadde drømt om. Hun var den han ville dele livet med. Barndomsvennen. Han stod der helt stille i regnet med liket av Otto rett under seg da fire never grep ham om armene og dro han vekk derifra. Hva var vits med å vise motstand? Han hadde gjort det eneste riktige? Han hadde kvittet seg med viruset fra helvete.
Se neste verk: Dikt, uten navn

Barndomsvenner

Mårten Havre

Mårten Havre

10 år siden (639 besøk)

Dette er ingen personlig opplevelse.

Kommentarer

  • mette karlsvik

    9 år, 1 måned siden

    det er sikkert ikkje meininga at eg skal le av dette. men eg finn det veldig humoristisk. otto med namnet som er det same båe vegar, og dei to vennene som ikkje har det klårt kven som er kar og kven som er kvinne. bra!

Other in the tekst category