Vi satt og så på TV, men tankene mine var et helt annet sted.

TVen fanget igjen min oppmerksomhet da du skiftet over til en annen kanal.
Der var det en mann som fortalte om frosker.
Fortalte at når en frosk skulle spise en annen, sender den signaler til offeret som sier:
Nå skal jeg spise deg, for det er ikke annen mat her.

Mannen sammenlignet deretter frosker med oss mennesker.
Angriper vi hverandre, er det helst bakfra.
Han mente at dette gjorde mennesker til feige dyr, i motsetning til frosker.
Han mente de var ærligere.

Rett etter skiftet du over til en film som handlet om en gladiator.
Her ble gladiatoren angrepet forfra av en annen.
Dette er jo et avvik, tenkte jeg.
Men nei, det var det ikke. Dette var ingen ekte kamp, dette var kun et sirkus.
Hadde gladiatoren blitt drept ved et bakholdsangrep hadde underholdningsverdien sunket drastisk.
Det ville nok ikke keiseren ha noe av.
Dessuten skulle de nok ikke spise hverandre.

Men da slapp romerne fri masse tigere rett bak gladiatoren.

-Jeg forstår ikke hvorfor det spiller så stor rolle hvilken vinkel man dreper fra?
- Jeg er enig. Det viktigste er vel strengt tatt at den du skal drepe dør, uten for mye bry?

Jeg tenkte på det utrolig grosteske synet av en frosk med froskelår stikkende ut av munnen.
Vulgært, tenkte jeg.
Vi mennesker ville iallefall partert offeret vårt. Sikkert stekt det óg.

Deretter gikk tankene mine tilbake til henne. Jeg elsker henne, og jeg vil ha henne tilbake.
Så tenkte jeg på at hvis jeg spiste henne, ville hun alltid være en del av meg.
Da kunne hun ikke dra fra meg igjen.