Til tross for den umulige oppgaven en mentor står ovenfor, å skulle velge i en
jungel av så mange kreative og varierte bidrag, har likevel valget falt på det
enkle fotografiet familie med ripe Bare
tittelen, er nesten verdt utmerkelsen i seg selv. Med et enkelt grep knyttes
en teknisk kommentar (fotografiets faktiske ripe) til noe meningsbærende i
fotografiets fortelling. I dette tilfellet, har tittelen den sjeldne
egenskapen, at den faktisk beriker, understreker og åpner for en større
sammenheng og flere tolkningsmuligheter i bildet.

Når det er sagt, vil jeg også påpeke at min interesse for familie med
ripe, hovedsakelig springer ut av
fotografiets evne til å strekke utover sine egne rammer. Dette visuelle
prosjektet er både enkelt og komplekst og det vekker nysgjerrighet. Gjennom
tittelen blir vi fortalt at dette er “familie”, men her er det jo bare en
mann. Fanget i en bevegelse, på vei til eller fra noe vi umulig kan vite hva
er. Her utforsker fotografen den unike muligheten fotografiet faktisk har til
å fange og kommenterer mennesker i tid, og tidens egen natur i seg selv. Denne
mannen står stille, men han er likevel i bevegelse. Hvor kommer han fra og
hvor skal han? Har han nettopp reist seg fra det tomme bordet eller er han
kanskje bare en forbipasserende? Ved å velge en aldrende mann, bærer også
fotografiets hovedperson tiden med seg. Er dette familiens bestefar? Eller er
det en mann som har mistet sin familie? På mange måter er det fascinerende
hvordan dette også kanskje kan sees som en kommentar til familien, som en
statisk, men foranderlig enhet som stadig utvikler seg og blir noe annet i
tidens forløp.

I bakgrunnen, (det mannen tydeligvis er i ferd med å forlate?) ser vi restene
av et selskap som nylig har funnet sted. Det er ikke utenkelig at det er
restene etter et levende familieselskap. Noe har funnet sted i nær fortid. Det
har vært fest og det har tydeligvis vært hygge. I fotografiets øyeblikk er det
bare det uryddige festbordet som kan vitne om dette, mannen i bildets sentrum,
er nå ensom, på vei fra et sted til et annet i et frosset øyeblikk av tid. Men
hvor skal han? Det er tydelig at han ser i retning av et rom som ikke er
tilgjengelig for tilskueren, og kanskje er han også på vei dit hen. Det er med
fascinasjon at jeg observerer hvordan fotografen her jobber med og utforsker
det negative rom og således åpner for virkeligheter og tolkningsmuligheter som
ikke nødvendigvis er synlig for det blotte øye. Hva finnes utenfor øyeblikket
og fotografiets form? I en enkel rute, fortelles det dermed en historie, som
til tross for sin statiske natur, utfordrer og strekker seg ut i tid. På den
måten klarer kunstneren å forbinde noe som har vært, med det som utspiller seg
i øyeblikket og som videre kanskje skal komme.

Spesielt liker jeg også den lille detaljen med det lille lysglimtet eller
refleksjonen på bildet som henger like bak ham i rommet. Bildet ligner en
kvinne, er det hans kone? Det lille lysglimtet treffer henne i brystet og
ettersom han ikke ser i retning av dette, men det likevel finnes like bak hans
hode, kan man undre seg om det er ment som en kommentar til den eldre mannens
indre verden.

Jeg vil gratulere månedens TrafoTalent med et inspirerende og utfordrende
bilde som engasjerer, trigger nysgjerrigheten og, ikke minst, som åpner, langt
mer enn det lukker for tilskuerens deltagelse.

Lilja Ingolfsdottir