Hvis man setter opp noen adjektiv som ofte dras frem i kunstkritikk, så ser
man fort at skalaen for kunstkritikk ikke går fra 1 til 10 men litt hit og
dit. Kunst kan feks vært stygg eller vakker, kommers eller rebelsk,
tradisjonell eller nyskapende, rolig eller drivende. Men ingen vil vel si at
for eksempel vakker kunst er bedre enn stygg, eller omvendt.

God kunst for meg er den som forandrer meg, ved at den rører ved noe inni meg.
Jeg kan få noen nye ideer, tanker eller følelser som er mine egne eller som
jeg deler med kunstneren. Men denne opplevelsen er og forblir subjektiv i den
forstand at kunst som treffer meg, ikke nødvendigvis treffer nestemann. Derfor
oppfordrer jeg alle til å ta kunstkritikk med en klype salt, samtidig som at
Stinegurine kan skryte av å ha blitt
månedens trafotalent med bildet
Asymmetric.

Hun har ved å sette sammen elementer som jeg kjenner i en kontekst som jeg
ikke kjenner til, eller ikke trodde fantes, gitt meg noen nye tanker og
følelser som jeg ikke hadde på forhånd, uten at jeg skal fortelle noe særlig
om de eller om at hun overbeviser meg ved å formidle en original ide med super
teknikk og nærmest perfekt komposisjon.

Thor Kvande