Du er ikke mitt livs største kjærlighet, og jeg er ikke den type jente du liker. Du liker snille, søte jenter som kan ta vare på deg, og det kan ikke jeg. Du drikker deg full hver dag, og jeg røyker for mange sigaretter, mens vi hører på glad musikk med triste tekster. Og vi leiter i høydene etter adrenalinet, spenningen og det intense, og vi klarer ikke sitte stille.
Og selv om vi ikke er enkle, glade, og feilfri, skal det ikke hindre oss fra å klatre opp åtti meter høye kraner kun for å synge sanger av full hals for å glemme at sorg eksisterer.

PS: jeg har flyttet til australia for fotostudier, og hadde vel strengt tatt glemt at trafo eksisterte. Men nå er jeg tilbake igjen :)